SØGNE: — Mange bestemødrer ønsker å sy varme babyposer i villsauskinn til barnebarnene sine, smiler Karen Elisabeth Leite Abrahamsen. Det startet med et kurs for fire år siden, men egentlig ei stund før det igjen.
Villsauer med på lasset
Da Karen Elisabeth giftet seg med Audun, fulgte også alle villsauene hans med inn i ektestanden. Flere kurs er holdt, og snart har rundt 200 damer sittet med nål og lintråd for å sy sammen skinn til store feller, eller rett og slett sikret seg en babypose til barn eller familiens nye barnebarn. Hittil har ingen menn turt å forsøke seg på kursene. En var visstnok på gang, men trakk seg i siste liten.
— Rundt 30 timer må du regne med å bruke på en babypose, mener Anne Siri Haugen. Hun ble helt betatt av den flotte babyposen Karen Elisabeth hadde sydd til egne barn, og oppfordret henne til å holde kurs. Nå syr Anne Siri en hel del skinnposer, sitteunderlag, puter, feller og andre ting for salg hjemme i Søgne.
Viktig brudekant
— Se her er brudekanten. Den skal være på, du tuller ikke med slikt, smiler Karen Elisabeth. Fra gammelt av ble den ekstra skinnleppa sydd på ytterst på skinnet, og ga som regel rom for alt fra små salmevers, gode råd eller små barnerim. På de store fellene bestående av mange sammensydde saueskinn kunne teksten bli av den mer unevnelige sorten. Karen Elisabeth har selv sydd en fell av hele 12 villsaulam, og selvsagt skal det være håndsøm over alt.
— Egentlig er det bare opp til en selv å bestemme hvor stor fellen skal bli, forklarer hun.
Preger motiver
Snart kommer 200 saueskinn tilbake fra garveriet på Vestlandet. Flesteparten stammer fra egne sauer som har vandret rundt i Søgne-skjærgården. Skinnene er i seg selv blitt ettertraktet vare, og mange kjøper kun skinn uten å sy dem sammen til feller eller poser.
— Skal du ha det ekstra fint må du bruke trykkblokkene, eller skinnfellrosene som det også kalles. Det er motiver med symbolikk for fruktbarhet og kjærlighet, dyr, avlinger eller kristne motiver. De påføres tekstilmaling og preges på skinnet. Etter herdingen tåler de det meste.
— Jeg tror det skyldes ullas egenskaper, og at dette er et rent naturprodukt, sier Karen Elisabeth på spørsmålet om hvorfor så mange vil ha villsauskinnene.
— Og fargespillet er stort. Selv om vi også lager garn av dette, er det verre med fargingen. Som oftest er ikke ulla så hvit som på de vanlige sauene.