KRISTIANSAND: — Julefortellingen i Lukas handler om at keiser Augustus setter i gang en voldsom bevegelse for å telle folk. Dermed kan han få kontroll over hvor mektig han er og hvor mye skatt han vil tjene. Folk reiser av sted for å skrive seg inn i manntall. Allerede der starter kommersialiseringen av jula, sier Nils Terje Andersen, prest og kapellan i Vågsbygd kirke.

— Samtidig foregår det en stille bevegelse, hvor vise menn og hyrder lytter til stillheten. Og så har vi Maria som er gravid, fortsetter han.

I går gikk vi inn i adventstiden. Andersen trekker opp parallellen mellom juleevangeliet og juleforberedelsene som nå setter inn for fullt.

Parallellen

— Vi har jo dette vanvittige kjøret til Sørlandssenteret, med reklame og forventninger. Alle er en del av dette. Jeg er ikke selv noe annerledes, som prest. Jeg går også rundt svimmel på Sørlandssenteret, og jeg kjøper også mange gaver, innrømmer presten og fortsetter:

Den stille bevegelsen

— Men så er det en stille bevegelse med julekonserter, lysmesser og stille stunder i kirkerommet. Mange søker dit også. Der er det rom for at vi kan spørre oss selv: Liker vi samfunnsutviklingen? Liker vi å spise oss mette på julemat før julaften? Liker vi at barnet vårt pakker opp den første julepakken, og har lyst til å leke med det han har fått, men så må vi skynde oss videre for å pakke opp resten. Liker vi å ha det sånn? Det tror jeg ikke.

— Vi ødelegger litt for oss selv. Jeg tror vi mister gleden over det vi får, når vi får for mye. Vi mister gleden over å samles over god mat, når vi har spist slik mat på ørten julebord.

— Hva er det vi trenger da?

— Vi trenger ikke moralisme. Vi trenger å fylle oss med noe meningsbærende. Vi må ikke tro at vi kan kjøpe oss til en god jul, understreker Andersen, som tror at mange er oppmerksomme på kommersialiseringen av jula.

Stillheten

— Derfor trenger vi andre bevegelser, som i beste fall kan gjøre noe med oss. Vi trenger å søke stillheten, og dette mysteriet som adventstiden bygger opp mot. Mysteriet som sier noe om å være menneske, sier presten engasjert. Han viser oss et maleri av Rembrant, som han har lagret på datamaskinen sin og forklarer:

— Her har Rembrant malt gjeternes tilbedelse av Jesus. Det er et veldig mørkt bilde, og det er bare en lyskilde. Det lille Jesusbarnet lyser opp menneskene rundt seg, og gir menneskene et ansikt. De trer ut av mørket. Det er essensen av adventstiden, at menneskelighet blir definert og tydeliggjort. Kommersialiseringen gjør det motsatte.

— Sier du at det kommersielle samfunnet presser oss til å handle på en måte vi ikke ønsker?

— Det er noen strenge stemmer som sier at vi må ha det sånn. Mange forstår at dette er galt, men likevel er vi med på kjøret. Dette gjelder særlig småbarnsfamilier. Det ville liksom ikke tatt seg ut hvis en familie bare kjøpte en gave til hvert barn. Det å arrangere en alternativ jul er ikke så lett, fordi det er så mange forventninger. Det må bugne over. Hverdagen vår er gjennomkommersialisert, og jula skal oppe det hele.

Vil ha fokus på budskapet

— Disse forventningene du snakker om, klarer vi å oppfylle dem?

— Ofte er jula knyttet opp mot uoppnåelige drømmer, som at jula skal være harmonisk og at man skal ha gode følelser. Man kan fort bli skuffet. Selv har jeg et utrolig godt forhold til jula. Jeg går i kirken, spiser ribbe og så leser vi juleevangeliet. Disse ritualene er nok for meg, ofte på tross av at det stormer i livet mitt. Min appell til folk er at de skal ha fokus på å være sammen, spise godt og kanskje gå i kirken. Det er bedre å ha fokus på budskapet enn drømmen om hva livet burde ha vært, sier Andersen.