BERGEN: Tirsdag skrev Fædrelandsvennen om legen Eirik Solheim, som kan risikere å miste legelisensen etter et førstehjelpskurs for nynazister. Han har også bakgrunn som talsmann i den høyreekstreme organisasjonen Viking, men sier han trakk seg fra miljøet i 1997. — Ut fra oppslaget kjenner jeg ikke saken godt nok til å uttale meg sikkert. I forhold til Etiske regler for leger er det stor takhøyde for kontroversielle meninger dersom de ikke omsettes eller bidrar til voldelige eller andre kriminelle handlinger, selv om slike forbindelser kan svekke tilliten til legen, sier Trond Markestad, som leder rådet.
Markestad er til daglig lege ved Haukeland sykehus, Helse Bergen.
AKSEPTABELT
Han betegner saken som svært interessant.
— Vi har hatt saker til behandling før, der tilliten til leger settes på prøve om de har involvert seg i kriminalitet på sin fritid. Men ingen saker som denne, der det egentlig er spørsmål om meninger.
Markestad sier det i saken til Eirik Solheim er det relevant å se på hensikten med førstehjelpekurset. Dersom det er for å bidra til at gruppen kan starte voldelige aksjoner, og det er dokumentert at det er gruppens mål, kan det være i strid med generelle legeetiske prinsipper.
— Dersom gruppen ikke har slike mål og legens hensikt er å hjelpe tidligere venner som føler seg truet, så mener jeg at det er akseptabelt.
VIL HA SAKEN
Nå håper Trond Markestad å få saken til behandling i Rådet for legeetikk, selv om den allerede ligger til behandling i Statens Helsetilsyn.
— Dersom legen eller arbeidsgiver ønsker å få de legeetiske sidene nærmere belyst, vil jeg oppfordre dem til å sende saken til Rådet for legeetikk slik at vi kan vurdere de forskjellige sidene av saken, sier han.
Det er ikke vanlig at saker behandles begge steder på likt. Men denne saken håper han å få på sitt bord, dersom dr Eirik Solheim eller hans arbeidsgiver Sørlandet Sykehus fremmer saken for rådet.
