Funn av antibiotikaresistente bakterier i kyllingkjøttet slår inn i hva nordmenn handler til middag. Hos Ica Norge er omsetningen av kylling redusert med 20 prosent i fjerde kvartal.
— Det er klart at en nedgang på 20 prosent er mye. Noe skyldes at vi har skiftet leverandør og fått lavere priser, men det er klart at det også har sammenheng med at en del kunder er blitt mer skeptiske til kyllingkjøtt, sier senior kommunikasjonsrådgiver Lise Mette Kjellberg i Ica Norge til bt.no.
Dropper kyllingen
Siri Mette Eikås er en av kundene som besøkte Rema 1000 i Vågsbygd senter onsdag formiddag. Kylling var ikke blant matvarene som havnet i kurven.
— Jeg har fullstendig sluttet å kjøpe kylling. Det føles ikke som trygg mat å spise, sier hun til Fædrelandsvennen.
Hun har fulgt med på diskusjonen om antibiotikaresistens i norsk slaktekylling.
— Det er gitt dårlige svar på hva som kan bli konsekvensene av dette, og hele industrien rundt kylling er feil. Det er kjempeskummelt at flere bakterier kan bli resistente. Jeg har sluttet å kjøpe både kylling og kalkun sier Eikås.
Les også:
Mattilsynet: - Resistente bakterier i sju av ti kyllingfileter
Kjøper mindre
Torild Marie Olsen har også fulgt med på diskusjonen om kylling det siste året og tar forholdsregler på kjøkkenet.
— Jeg kjøper fortsatt kylling, men litt mindre enn før. Det er trist at de ikke klarer å produsere ren mat. Jeg følger rådene som gis i forhold til hygiene, sier hun til Fædrelandsvennen.
12 prosent ned
I Statens landbruksforvaltning viser tallene også at etterspørselen etter kyllingprodukter er på vei ned. I fjorårets tre siste måneder ble det klekket 1,6 millioner færre kyllinger enn i samme periode i 2013. Størst er nedgangen i november med 12 prosent, tilsvarende 665.000 kyllinger.
En slaktekylling lever gjennomsnittlig i 30 døgn og produksjonen baseres på bestillinger. Dermed gjenspeiler klekketallene etterspørselen i markedet etter hvert som dagligvarene ser at en del kunder velger bort kyllingproduktene.
Merker nedgang
Hos Rema 1000 har de også merket en nedgang i salget siste del av året.
— Hva som er årsaken til nedgangen finnes det ikke et helt klart svar på, men i likhet med totalmarkedet ser vi en liten nedgang siste kvartal mot samme periode i 2013, sier kommunikasjonsdirektør Mette Fossum Beyer i Rema til bt.no.Det forhindrer ikke at de totalt for året har en økning i salget av kyllingkjøtt på 14 prosent.
I Coop har de ikke merket den samme effekten som totalmarkedet, og rapporterer om en økning på 1,3 prosent i volumet i uke 40-48 sammenlignet med samme periode i 2013. Les også:
Nortura skal vaksinere 60 millioner kyllinger i året
Ikke farlig
Veterinærinstituttet anslår at det er antibiotikaresistente bakterier i omtrent halvparten av norsk slaktekylling. På kyllingfilet viste de siste undersøkelsene at det var resistente bakterier i syv av ti tilfeller. Bakteriene er motstandsdyktige mot kinokoloner, en antibiotikatype som brukes til bekjempelse av alvorlige infeksjoner.
Mattilsynet og Folkehelseinstituttet mener likevel det ikke er farlig for norske forbrukere å spise kylling.
«Antibiotikaresistens er et globalt helseproblem som vi tar svært alvorlig. Norske forbrukere trenger imidlertid ikke å være redde for å spise norskprodusert kylling. Risikoen for å bli smittet av resistente bakterier gjennom maten er liten så lenge du følger de anbefalte rådene om hygiene og matlaging», skriver Mattilsynet i en artikkel på sine hjemmesider.
Mattilsynets hygieneråd for kylling:
Husk god hygiene når du handterer rått kyllingkjøtt.Vask hendene.
Bruk rene redskap og kluter.
Bruk egne redskaper, skjærefjøler og fat til rått kjøtt.
Hold rå og ferdiglaget mat fra hverandre.
Gi kjøttet en grundig varmebehandling, slik at bakteriene dør. Kjøttet skal være gjennomstektgjennomkokt.
Leter skritt for skritt
Mattilsynet går skrittvis frem for å finne ut av hvordan antibiotikaresistente bakterier er kommet inn i norsk kylling.
— Resistens er et veldig komplisert spørsmål. Noen mekanismer slik som MRSA-bakterier på gris kjenner vi. De kan smitte til mennesker. Mens andre mekanismer har vi mindre kunnskap om. Derfor går vi skrittvis frem, tar vi forholdsregler og setter i gang tiltak for å kunne lære mer om hvordan resistensen er oppstått, og hvilke konsekvenser den har, sier assisterende direktør Ole Fjetland i Mattilsynet.
Han forklarer at de ikke kjenner til at nordmenn er blitt syke av antibiotikaresistente bakterier fra norsk kylling.
Ikke sykdom
Han forklarer at tarmbakteriene som er påvist antibiotikaresistente i kylling, ikke har vist seg å gi sykdom hos mennesker.
— Det er det vi vet dag. Men vi kjenner ikke følgene av dette på lengre sikt, og vi ønsker å fjerne de resistente bakteriene fra produksjonen uansett. Der sitter bransjen med mye av nøkkelen. Det antas at de tarmbakteriene som er resistente mot antibiotika, de såkalte ESBL-resistente bakteriene er kommet inn i produksjonen gjennom importerte avlsdyr.
En tiltaksplan stiller krav for å hindre at det importeres avlsdyr som bærer bakterien. I tillegg må man unngå såkalt horisontal smitte. Det vil si smitte mellom fjørfebesetninger sier Ole Fjetland.
Øker annen antibiotika
Nortura, som er den største kyllingprodusenten i landet, har som mål å kutte ut tilsetningsstoffet Naracin som brukes til å hindre fremvekst av en tarmparasitt hos kyllingene.
— Vil dette ha noe å si for utviklingen av resistente bakterier?- Det er for tidlig å si hvilken betydning Naracin eventuelt har for resistensutvikling. Problemet kan være at ved fjerningen av dette stoffet vil bruk av annen antibiotika kunne øke, med mindre man finner andre tiltak. Det vet vi fremkaller resistens. Det viser at denne problemstillingen er komplisert. Og vi forsøker derfor å ta ett steg om gangen slik at vi kan skaffe oss kunnskap om hvordan vi kan få bukt med resistensproblemet før vi velger tiltak. Vi har derfor spurt vitenskapskomitéen for mattrygghet om råd i denne saken, sier Ole Fjetland.