Regjeringen foreslår å legge om den yrkesrettede utdannelsen slik at det skal bli lettere å kunne ta både fagbrev og få studiekompetanse.

Det skal skje ved at elever i framtiden først skal kunne fullføre yrkesfag på fire år. Etter det skal de fortsatt ha rett til å ta et ekstra år for å skaffe seg studiekompetanse slik at de også er kvalifisert for høyere utdannelse.

— I dag er det altfor mange som hopper av yrkesfaglig utdannelse etter to år, fordi de vil få studiekompetanse ved å ta et siste år med intensiv opplæring. Blant disse er det dessverre altfor mange som stryker. De havner i en situasjon der de verken får fagbrev eller studiekompetanse, sier Alf Holmelid.

Hopper av

NYE REGLER: Stortingsrepresentant Alf Holmelid (SV), mener det nye tiltaket vil gjøre det lettere å rekruttere lærlinger.

I dag har du nemlig kun rett til tre år videregående opplæring. På yrkesfag vil utdannelsesløpet være to år på skolen og to år læretid. Men kun ett år av læretiden blir regnet som skole. Til sammen blir skoletiden tre år.Etter dette har man normalt brukt opp retten til videregående opplæring. Derfor hopper altså mange over til det intensive siste året etter to år på yrkesfag.

Den nye ordningen gir elevene rett til å ta et ekstra år etter å ha tatt full yrkesfaglig utdannelse. Formålet er å få flere til å velge yrkesfag.

— Som næringspolitiker har jeg engasjert meg sterkt for å få til dette, fordi jeg ofte får høre ute i bedriftene at de trenger kompetente fagfolk, sier Alf Holmelid.

Flere fagbrev

Ordningen som regjeringen nå vil innføre, vil ifølge Holmelid gjøre det mer attraktivt å ta fagbrev. Det er også et tiltak som de ansatte i videregående ønsker.

— Med denne ordningen vil det være færre som hopper over fra yrkesfag fordi de vil sikre seg muligheten til å få studiekompetanse. De som fullfører et slikt løp, vil både ha studiekompetanse og fagbrev. Det er en god kombinasjon i et næringsliv med mye innovasjon, sier Holmelid.

Forslaget som Holmelid presenterte torsdag, kommer til å være en del av stortingsmeldingen om kunnskapsløftet.

- Resirkulert

Peter S. Gitmark, stortingsrepresentant for Vest-Agder Høyre, mener det er noe kjent med regjeringens forslag.

— Dette er et Høyre-forslag fra 2010. Det ble stemt ned avsamtlige regjeringspartier, og levnet ingen ære overhodet. Og regjeringenssendrektighet har gjort at det har kommet færre yrkesutdannede ut iarbeidslivet, sier Gitmark.

— Når regjeringspartiene nå resirkulerer gamle Høyre-forslagsynes jeg det er helt fint, men de burde ha ryggrad nok til å kalle det hva deter.

Forslaget er et skritt i riktig retning, mener han.

— Høyre vil ha et skikkelig løft på yrkesfagene. Vi trengersårt flere yrkesutdannede og da må vi se på de mulighetene vi har for å få det til, sier Gitmark.