Hvorfor ble du ungdomspolitiker?
— Jeg har alltid interessert i politikk, medier og samfunn, og naturlig flink til å diskutere. Det har gått gradvis. Den utløsende faktoren var nok en skoledebatt jeg var tilskuer til i 2009. Alle ungdomspolitikerne til venstre i panelet ville begrense folk på en eller annen måte, utenom mannen lengst til høyre. høyre. Han deltok for å beskytte individets frihet og ville la folk bestemme over seg selv. Det traff meg, og jeg innså at det var noe jeg òg ville jobbe for. Siden den gang har snøballen bare rullet.
Og i sommer er du på Stortinget?
— Ja, jeg kapret enhvers ungdomspolitikers drømmesommerjobb. Det å få være så tett på politikerne og få ta del i de prosessene som foregår på Stortinget er spennende, og passer meg ypperlig.
Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut?
— Først og fremst driver vi nyhetsovervåkning og research. Vi forsøker å sette dagsorden i media, eller svarer på andres utspill. Vi graver i arkiver, leser statistikker, og forbereder informasjon til debatter for politikerne. Jeg lærer nye ting hver dag.
Har du ambisjoner om å gjøre dette til din arbeidsplass i framtiden?
— Jeg jobber hele tiden mot kortsiktige mål, og har egentlig ingen konkrete ambisjoner. Jeg oppnådde det nyligste målet ved å få denne jobben. Neste mål er uvisst. Jeg vil jobbe med politikk, men ikke nødvendigvis som politiker. Jeg kan like gjerne bli akademiker og undervise.
Hva brenner du for?
— Jeg er først og fremst liberalist. Jeg jobber for størst mulig frihet for enkeltindividet.
Hva betyr det i praksis?
— Jeg engasjerte meg i politikken fordi jeg var lei av særnorske ting, skatter, forbud og offentlige inngrep - at staten skal regulere individers liv er paternalistisk og prinsipielt galt. Jeg anerkjenner kun negativ frihet - ingen skal påtvinges noe. Jeg jobber mot et samfunn med en begrenset stat. Først og fremst er jeg en ideolog. Jeg tenker i lange linjer og bøter aldri på prinsipper.
Ser du da på politikken som en arena for å utøve ideologi?
— Ja, det gjør jeg. Slik demokratiet i Norge er oppbygd så oppnår man størst gjennomslagskraft som medlem i et politisk parti. Det er umulig å finne et parti man er hundre prosent enig med i ett og alt. Jeg har valgt å gå for det partiet jeg er minst uenig med. Det er utvilsomt Frp.
Mange politikerspirer er radikale i ungdomsårene, men blir rundere i kantene etter hvert. Det kan vel skje deg også?
— Jeg har ingen tro på at jeg kommer til å forandre meg. Jeg er ikke radikal i den forstand at jeg ønsker en samfunnsrevolusjon. Jeg har radikale prinsipper, men oversetter dem til praktiske løsninger. Jeg er klar over at veldig mange tilpasser seg omgivelsene. Men i FrP har vi et voldsomt individfokus, med sterke fronter innad. Det former politikken vår underveis, og skaper god politikk.
Møter du motstand når du presenterer tankene dine?
Både og. Dett er mange som er enige med meg når jeg forklarer bakgrunnen for prinsippene mine. Når dette skal settes ut i livet politisk er det ikke alle som er like enig med deg. Men dersom jeg må stå alene i vinden, så gjør jeg det.
Hva er din viktigste oppgave som ungdomspolitiker?
— Det er å bidra til økt politisk engasjement blant unge. Det er for dårlig i dag. Jeg håper jeg kan bidra til å bedre den situasjonen.
Hva kan man gjøre for å øke dette engasjementet?
— Sammen med andre lokale ungdomspolitikere har vi etablert organisasjonen Tverrpolitisk Ungdomsnettverk i Vest-Agder. Alle ungdomspartiene har delegater, og jobber for å øke engasjementet. Det handler ikke om å rekruttere flere medlemmer til hvert enkelt parti, men å øke den politiske bevisstheten. Vi må også jobbe med å vektlegge hvor viktig ungdommens engasjement er for samfunnet i framtiden.
Hvorfor er dette viktig?
— Det er viktig å øke det politiske kunnskapsnivået blant unge fordi de politiske representantene skal ta valg på vegne av dem. Dersom demokratiet skal fungere så er vi avhengig av at velgerne tar opplyste valg. Dersom vi skal ha et aktivt demokrati er vi avhengig av at velgerne tar opplyste valg. Sånn sett burde alle ha engasjert seg politisk.
Du vil ha mulig frihet for alle, innebærer ikke det også retten til ikke å engasjere seg politisk?
— Jo da. Dersom noen tar et aktivt valg om ikke å bry seg, så er det helt greit. Hvis jeg klarer å engasjere noen så er det kjekt.
Er det greit å melde seg ut av demokratiet?
— Jeg mener det må det være lov å melde seg ut av demokratiet. Men vi har et system i Norge som gjør at uavhengig av det valget så må de leve med resultatet.