Kristiansand 1987: Selvmordstanker farer gjennom hodet til 16 år gamle Dean Erik Andersen. Den spede, blonde gutten har blitt plaget og mobbet av medelevene gjennom hele grunnskolen. Dradd gjennom søla, skjelt ut og spyttet på. Fordi han er annerledes. Bodø 20. januar 2006: Dean entrer scenen i Nordlandshallen til ellevill jubel. I egetsydd kostyme, og med et brennende ønske om å avansere til den norske Grand Prix-finalen i Oslo Spektrum, fremfører han låta «Absolutely Fabulous» sammen med Queentastic-makker Geir Lillejord. Drag-duoen går rett hjem hos utallige norske sms-stemmere, og etter semifinalen siteres Dean i rikspressen på at han er stolt over å være homse. — Jeg er jo det. Homse. Og stolt. Men å bruke «Vi er ikke kjærester» om mitt vennskap med Geir som tittel i Dagbladet, er ganske tragisk, sier Dean. Samme dom feller han over betegnelsen «transvestitt-katastrofe» fra samme avis.- En transvestitt og en drag-artist er to vidt forskjellige ting. Men uvitende journalister bryr meg ikke. Jeg er mer hardhudet enn som så, sier han. Livsglad
På karakteristisk kristiansandsdialekt understreker han at han er en «fryktelig» positiv fyr, og at han i dag ikke bærer nag til sine plageånder fra «palmestaden».- De fleste har bedt om unnskyldning, og det har de fått. Dette skal ikke være noe sutre-intervju. Oppveksten min i Kristiansand var fin også, og jeg hadde mine gode venner som jeg har beholdt i dag, sier han. Likevel:- Det toppet seg i 9. klasse. Da hadde jeg en periode på tre måneder som nå fortoner seg nærmest som et sort hull: Jeg karet meg hjem fra skolen, og lukket meg inn på rommet med musikken på full guffe. Heldigvis fikk min mor ristet meg ut av depresjonen, og et oppvaskmøte på skolen gjorde at mobbingen sluttet til en viss grad, sier Dean.Også på videregående var det elever som ikke taklet at Dean var «femi». At foreldrene ble skilt da han var 18 år, var en ekstra byrde.- Men jeg kom gjennom perioden med støtte fra gode venner. Min storebror Terje var også god å ha for en jypling som hadde flere jentekjærester bare for å passe inn i samfunnet, sier Dean.Utbrytertrangen ble likevel for sterk. Kristiansand føltes for liten for en rastløs ung mann med både artistspire og «feil hormoner» i kroppen. Da Dean var 23, dro han til Oslo. Året tidligere hadde han stått fram som homofil; først for vennene, så for foreldrene.- Jeg hadde gruet meg mye i forkant, spesielt for å fortelle det til mamma og pappa. Men selvsagt hadde de ant det i lang tid. De tok det bra, og det samme gjorde kompisene mine. Faktisk viste det seg at et par av dem også var homo, sier han med et smil. Hvitløksmedlem
Styrket av å være godtatt blant sine nærmeste, ble han kjapt «oppdaget» i hovedstaden mens han på fest danset og mimet til en låt. Han ble innkalt til audition til Great Garlic Girls våren 1995, og fikk rollen som «reserve girl». I 1996 sluttet hans blivende makker i Queentastic, Geir Lillejord, i GGG, og Dean overtok hans plass i gruppa. Kommende høst er det duket både for 25-årsjubileum for hvitløksjentene og for tiårsjubileum for Dean i troppen.- Det har vært litt av et tiår, sier han når Fædrelandsvennen ber om en kjapp kavalkade.- Vi har hatt forestillinger i en rekke europeiske land, og ikke minst nærmere 100 opptredener i New York der vi møtte folk som David Lee Roth, Nicolas Cage og Val Kilmer etter showene. For min del var det kjempegøy både å få en smak på stjernelivet i USA og å komme tilbake til byen jeg bodde i fram til jeg var fire år.Han innrømmer å ha tatt vel mye av i løpet av sine to første år som gryende stjerne i Oslos drag-miljø. Etter hvert måtte venner og familie regelrett be partyløva fra sør roe seg ned.- Det er fort gjort å miste bakkekontakten. For meg var det nok ekstra deilig å slippe meg helt løs etter tøffe skoleår, sier han.- Man lærer jo etter hvert. Jeg har blitt mer ydmyk, og samtidig bevisst på at jeg er en rollemodell. Flere har takket meg for at jeg tør å være stolt over legningen min. Sånt betyr ganske mye, fortsetter han.Også i dag skjærer det ham i sjela når han opplever at unge blir mobbet. I hovedstaden har han sett mange havne på skråplanet som følge av de ikke blir godtatt. Rådet til homofile som ikke har «kommet ut», er dette:- Stå fram! Ikke lev på en livsløgn om at du er noe annet enn den du er. Men vent til du selv er klar, og fortell det til dem du stoler på. Drag ingen livsstil
I en alder av snart 35 har Dean forlengst fått et avslappet forhold til seg selv. Han skiller klart mellom artist-og privatliv, og det eneste som er igjen av diva-looken i det sivile, er hans nappede øyenbryn. Etter en usedvanlig hektisk uke med symaskin, koreografering og finaleprøver, er det godt å la tankene vandre bort fra parykk og vattert bh.- Nå er jeg selvsagt supergira foran finalen, men som i alle andre jobber, er det klart man kan gå lei. Selv om jeg stortrives ennå, har jeg nok ikke så mange årene igjen i drag-bransjen, sier han.På sikt ønsker han å prøve seg videre som skuespiller. En liten rolle i Hotell Cæsar har gitt mersmak. Programlederjobb på tv virker også forlokkende.Men i kveld er det bare MGP-finalen i Oslo Spektrum som gjelder. Med mamma Kathe på første rad, en hoiende fanklubb på den neste og en spinnvill nevø/niese-konstellasjon hjemme i tv-stua er Dean klar til å gi «178 prosent».- Jeg kan jo ikke skuffe Malin (fem år) og Simen (snart tre). De synes det er kjempekult at onkel likner på Barbie. Åpningskostymet vårt blir det samme som i semifinalen, men deretter vil overraskelsene stå i kø, lover han.