TERROR: «Fear is the key» tenker jeg idet jeg i kanskje litt for stor fart kjører på E18 mot Kjevik. En gammel roman og filmtittel av Alistar Maclean dukker opp denne morgenen.Jeg ble litt forsinket i dag, sjekket hårgeleen og tannkremtuben slik at de ikke oversteg de tilmålte 100 milliliter som er tillatt på fly og forseglet dem godt synlig i klare plastposer. (Det viser seg senere at det var til liten nytte, det er beholderen som ikke skal være på mer enn 100 milliliter så hårgelèboksen ligger nå i sikkerhetskontrollen{hellip}.).Det er dårlig vær og liten sikt på en stormfull dag. Veien som har drept så mange de siste årene krever stor oppmerksomhet, på en rehabiliteringsinstitusjon ligger min venninne som er ett av de siste ofrene. En stor trailer sneier nesten bort i meg i en tunnel ved Lillesand. Underveis reflekterer jeg litt på hvem som nå kan glede seg over den voldsomme terrorfrykten som i dag preger i hvert fall deler av verden og som har ført til at millioner av andre flypassasjerer i dag har sjekket toalettsakene sine. Det slår meg at det er flytrafikken som er hovedarenaen for frykten og de overdimensjonerte tiltakene.Jeg kommer meg på Osloflyet og ser Fevennen som skriver om et barn som ikke kan komme til sine besteforeldre fordi det bare ikke kan la vær å smile på passbildet. Noen av oss kommer i tanker om frykten som et effektivt våpen. Jeg vet at jeg sitter trygt i fly, det skjer heldigvis så godt som aldri ulykker og faren for å bli rammet av terror er så liten at den umulig lar seg måle i forhold til faren ved å kjøre E18 til flyplassen eller faren ved å gå på byen en lørdagskveld.På toget senere i dag skal jeg reise sammen med masse folk som kan ta med seg akkurat det de vil, til og med våpen og sprengstoff for dem som har tillatelse til slikt.Tog er sikrere enn bil har jeg lært, det skal ikke mye til for øvrig{hellip}.Kanskje blir jeg sittende ved siden av et barn der på toget, jeg håper det. Kanskje et barn som til og med smiler og som for alt jeg vet har en full tannkremtube eller en Sanasolflaske på lur i bagasjen. Ja, kanskje en stor en på mer enn 100 ml.Jeg tror jeg kommer til å tenke på at barnet ville bli nektet adgang på et fly, men aller mest kommer jeg til å tenke på og be en stille bønn om at dette uskyldige barnet skal få lov å vokse opp i et samfunn der ikke dumskapen og frykten for det ukjente skal få lov til å herje.Jan Inge TungesvikFevik