KRISTIANSAND: — Jeg har fått livet i gave igjen og er utrolig takknemlig. Men det er så fælt med Linn Cecilie som er borte. Vi gjorde alltid masse ting sammen om sommeren, dro til Hærøya og slikt. I år skal vi ikke det.

Rebecca Fiskaa (18) blir fjern i blikket. Bilder suser nok gjennom hodet hennes - glade, smilende bilder av den alltid blide tremenningen hennes. Minner som for alltid bare er minner.

Fædrelandsvennen møtte de to ungdommene på ulykkesstedet på Dvergsnesveien i går. Stedet der det smalt søndag for fire uker siden.

I går var det på dagen én uke etter at de fulgte Linn Cecilie Abelsnes til graven.

De stiller opp til intervju for å fortelle andre ungdommer hvor kort det er mellom liv og død.

Reddet av bilbeltet

Det unge kjæresteparet i baksetet på bilen reddet livet fordi de hadde sikkerhetsbelte.

— Jeg ble helt klart reddet av bilbeltet. Uten det ville jeg blitt slengt kraftig mot høyre, slik som Linn Cecilie gjorde. Jeg satt i baksetet bak henne. Hun ble slengt over på førersiden og hang delvis ut av vinduet. Trykket fra selen over magen min, gjorde at tarmene mine sprakk. Jeg var livstruende skadet, ble operert på sykehuset og fikk kappet bort 30 centimeter av tarmen. Jeg kan ha fått men for livet ved at jeg er utsatt for tarmslyng, forteller Preben Aamodt.

— Det er sprøtt å tenke på at jeg like gjerne kunne vært død nå, legger han til, der han står tilsynelatende frisk og rask opp mot autovernet som nå er reparert etter ulykken.

Rakk ikke si fra

De to kjæresteparene hadde gått sammen noen ganger. De skulle kjøre fra Randesund til byen.

— Vi rakk aldri å si fra om at han måtte bremse. Det gikk bare omkring 30 sekunder fra kjøreturen startet og til det smalt. Og sikkert ikke mer enn ti sekunder fra han tok ut og til kollisjonen. Jeg oppfordrer folk til å si fra. Ingen har rett til å utsette andre for noe som dette. Vi ser jo hvor galt det kan gå. Vi har lært av det. Å sette oss inn i den bilen, er det største feilgrepet vi har har gjort. Men det hjelper ikke noe for Linn Cecilie, sier Rebecca ettertenksomt.

— Det skulle jo bare være en kosetur til byen.

Viser kreftene

— Jeg tror nok han skulle vise kreftene i bilen. Jeg kommenterte bilen dagen før. Det er jo en rå bil som egentlig er bygget for bane, sier Preben Aamodt.

— Tenk hvis det hadde kommet et lite barn ut i gangfeltet der, sier han og peker mot de to bussbuene rett ved ulykkesstedet.

«Nå er det over»

Slik opplevde Rebecca sekundene før det smalt:

— Jeg husker bare at vi snurret. Jeg så den andre bilen som kom imot og tenkte at «nå er det over». Så husker jeg ikke mer før jeg var på sykehuset, annet enn at jeg spurte noen om det hadde gått greit med Preben.

En kraftig hjernerystelse og smerter i ryggen var konsekvensen for henne av ulykken. Hun lå tre dager på sykehus, Preben en uke.

Uvirkelig

— Jeg føler nesten at jeg ikke var med på ulykken, siden jeg ikke husker noe av selve smellet. Det er så uvirkelig at vi lever og hun er død. Det er så urettferdig. Jeg synes det er verre nå etterpå - når tankene kommer, sier Rebecca.

De to ungdommene oppfordrer folk til å tenke seg om i trafikken. Bil og mc er ikke leketøy. Og aldri vet man når ulykken rammer. For noen - som Linn Cecilie - ble det fatalt.

— Det er godt hun ikke har det vondt lenger. Jeg besøkte henne på sykehuset før hun døde. Hun så så fin ut, sier Rebecca stille.

— Det var en utrolig fin begravelse sist fredag. Begge foreldrene hennes var så sterke, sier hun.

Hun var tremenning til Linn Cecilie og hadde kjent henne hele livet.

— Vi var planlagt sammen, sier hun litt entusiastisk.

— Foreldrene våre tok graviditetstest i garasjen sammen, sier hun og smiler - med munnen.