De siste to sesongene Thomas Larsen (i midten) vært sammen med Andreas Vangstad (t.v.), Andreas Erland og resten av lagkameratene i Team Sparebanken Sør. Foto: Tore André Baardsen
31. juli 2012 signerte Thomas Larsen (i midten), sammen med Kristian Johansson (t.v.) og Fredrik Røinås, for det som da het Plussbank BMC. Bak står eier og grunnlegger av laget som i dag heter Team Sparebanken Sør, Thor Hushovd. Foto: Nicolai Gaustad Olsen

Allerede som 16-åring fikk Thomas Larsen sitt gjennombrudd på sykkelsetet da han vant fellesstarten i ungdomsmesterskapet med fem minutter ned til nummer to. Da satt 16-åringen i brudd i 85 av den 88 kilometer lange løypa.

Nå, fem år etter, har kristiansanderen bestemt seg for å legge sykkelen på hylla. Larsen ble sett på som et stort talent, men skader og sykdom har satt en stopper på fremgangen.

— Ikke tilstrekkelig motivasjon

Tirsdag kveld informerte han sine lagkamerater og støttespillere i Team Sparebanken Sør - laget som er eid av Thor Hushovd - om avgjørelsen.

— Det har vært tøft å ta denne beslutningen, men jeg føler at jeg har gjort et riktig valg, sier 21-åringen til lagets hjemmesider.

— Jeg har holdt på med sykling siden jeg var ni år. Jeg elsker sykkelsporten og gjør det fortsatt. Men jeg har ikke lenger tilstrekkelig motivasjon til å satse for fullt, forklarer Larsen, som per dags dato er i Hellas på ferie sammen med kjæresten, Hanne Flottorp.

— Vi har jo et motto i laget som heter ”sultne ulver jager best”. Det er noe vi alle må leve etter mens vi holder på, sier syklisten, som tidligere har representert både Kristiansands Cykleklubb og Grimstad Sykkelklubb.

Sykdom, skader og uhell

Larsen signerte for Grimstad-laget i juli 2012. Han startet karrieren i Grimstad Sykkelklubb. Han signerte sammen med Fridtjof Røinås og Kristian Johansson.

Siden den gang har uflaksen ingen ende tatt. Fjorårssesongen røk grunnet mykoplasmainfeksjon, men han klarte aldri å komme tilbake på det samme nivået.

— Vårsesongen i år ble ikke som jeg hadde håpet og satset på. Det var både sykdom og skader og velt. Alt dette førte til at jeg ikke klarte å prestere i rittene, og skuffelsen var ikke lett å riste av seg når jeg kom hjem mellom rittene for å trene. Treningsarbeidet ble ikke så godt som nødvendig, sier 21-åringen til klubbens hjemmesider.

Han legger til:

— Jeg vet jo at som toppidrettsutøver må man både forvente å ha motgang og vise styrke til å takle den. Men jeg følte at det var ingen ende på uflaksen, og dermed kom tankene om å gi seg også snikende.