Det sa klima— og miljøminister Tine Sundtoft ved avslutningen av den store klimadugnaden i Oslo Rådhus torsdag.
I tillegg oppretter hun klima- og miljøministerens Klimaråd der hun to ganger i året skal samle representanter for næringsliv, miljøorganisasjoner og forskningsinstitusjoner for å holde løpende dialog om konkret problemløsning.
— Jeg tror det har mye større verdi at alle setter seg sammen i stedet for å møtes enkeltvis, sier Sundtoft til Fædrelandsvennen etter å ha gjennomført regjeringens første klimakonferanse der halve regjeringen og om lag 150 ledere fra ulike deler av samfunnslivet var samlet.
Tid for handling
I over fem intense timer lyttet hun til innspill fra et omstillingsvillig næringsliv som demonstrerte at de har vilje og ønske om å delta på ferden mot lavutslippssamfunnet — dersom politikerne gir dem gode, forutsigbare rammevilkår og sier hvor de vil.- Vi kan gjøre fremtiden elektrisk. Fremmer politikerne hårete miljømål, er industrien i stand til å omstille seg raskt, sa adm. dir Per Otto Dyb i Siemens Norge.
— Still strenge krav. Det vil være en meget sterk drivkraft, sa adm. dir Idar Kreuzer i Finans Norge.
«Drittsekken«
I Storbritannia setter politikerne mål i lovtekst, og lederen for the Comittee of Climate Change, John Gummer, understreket viktigheten av en overordnet lov for å sikre utslipp av klimagasser:
— Det vil alltid være daglige problemer som må løses først, og står i veien for de langsiktige målene. Den britiske loven er laget for å unngå at kortsiktige behov ødelegger for de langsiktige, og sørge for at vi holder stø kurs sa Gummer, tidligere konservativ britisk miljøvernminister som i 1993 ble kalt «drittsekken» av Thorbjørn Berntsen (Ap) i en opphetet diskusjon om norsk hvalfangst.
Storbritannia lovfestet i 2008 mål om 34 prosent reduksjon av klimagassutslipp i 2020, og 80 prosent i 2050, i forhold til 1990-nivå. Danskene skal kutte nasjonale klimautslipp med 40 prosent innen 2020 ved hjelp av en lov etter britisk modell, og flere andre land har tilsvarende lov på trappene.
Å utrede en slik lov ble tatt inn i klimaforliket i 2012, men vedtaket har hittil støvet ned:
— Vi vet ennå ikke om vi trenger en klimalov, men det vil utredningen gi svar på, sier Sundtoft til Fædrelandsvennen.
Grønne oljepenger
Med seg til konferansen hadde hun sammen med statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen også en økonomisk nyhet: Å endre mandatet for Statens Pensjonsfond Utland - altså oljefondet - slik at det kan investere i fornybar energi.
— Hvordan innretningen blir, offentliggjøres i en stortingsmelding i begynnelsen av april, sa Siv Jensen.
Konserndirektør Sarah McPhee fra det svenske pensjonsfondet delte sine erfaringer på klimadugnaden i Oslo Rådhus, og Sundtoft tenker i samme baner:
— Hun sa de investerer mer i grønn økonomi ikke av veldedighet men fordi de tenker avkastning. Det gir et viktig signal om at en nå ser et vekstpotensial i grønne investeringer, sier klimaministeren.
Går for sakte
Klimadugnaden ble holdt bare få dager etter at en rapport fra Miljødirekoratet slo fast at klimamålene er langt fra å bli oppfylt,.
— Vi er på rett vei, men det går for sakte. Mitt hovedprosjekt er å få klimapolitikken på rett spor, sa Sundtoft.
Langs det sporet vil hun legge en skatte- og avgiftspolitikk som skal gjøre det lønnsomt å være miljøvennlig, forskning på grønn teknologi, statlig investering i fornybar energi, restriktive virkemidler for å få ned biltrafikken, satsing på kollektivtransport, og tro på at myndigheter og markedskrefter kan spille på lag.
Og kanskje en klimalov.
Tro på sørlandsk kompetanse
— Tine Sundtoft sa noe veldig klokt i sin innledning, nemlig at vi må bruke kompetansen fra olje- og gassindustrien til å skape nye næringer. På Sørlandet sitter vi også på kompetansen fra prosess- og vannkraftindustrien og det er en fantastisk ressurs, sier adm. dir John G. Bernander i Viking Heat Engines til Fædrelandsvennen.- Vi er en liten aktør som trekker på nettopp den kompetansebasen, sier Bernander som leder et firma som har utviklet en liten maskin som kan konvertere varmen fra ulike varmekilder til strøm.
— Fredag i forrige uke fyrte vi opp den første maskinen sammen med Mitsui i Japan som skal bruke den til å lage strøm av varme kilder, forteller Bernander.
På klimakonferansen hadde han også et annet budskap, nemlig nødvendigheten av å koble privat kapital med statlig støtte:
— Vi fikk miljøteknologimidler fra Innovasjon Norge. Hvis ikke de hadde støttet oss, hadde vi aldri fått oppmerksomhet i Japan, sier Bernander.
Stille før stormen?
— Jeg håper det er stille før stormen, sier Bellona-leder Frederic Haugeom Tine Sundtofts innsats som klima- og miljøminister.Han synes klimadugnaden er et bra initiativ, men savner handling:
— Det er helt klart at vi må få opp en skog av bedrifter som representerer nye løsninger for å redusere olje- og gassindustriens innflytelse, og jeg venter i spenning på statsbudsjettet, sier han til Fædrelandsvennen.
Også stortingsrepresentant Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne er utålmodig:
— Det er flott at Tine Sundtoft nå har forpliktet seg til å være klimastrategen i regjeringen. Men det er forholdsvis absurd at en regjering, etter et halvt år med ingenting, inviterer 100 mennesker som har møtt hverandre 100 ganger før der de har sagt de samme tingene. Hvor mange ganger skal vi begynne på nytt?