— Den største utfordringen for Agder er kvinnenes svake forankring i arbeidslivet, fastslår hun.

Olsen er enig i funnene i forskningsrapporten Aftenposten omtalte lørdag. Hun mener at en kombinasjon av tradisjonalisme, kristen bedehuskultur og en anti-intellektuell kultur ligger bak den svake likestillingen.

Det skriver aftenposten.no.

— Normen her på Sørlandet er at kvinner skal jobbe deltid. Både staten og kommunene kan bidra til å forandre dette ved å lyse ut heltidsstillinger. Vi må endre deltidskulturen til heltidskultur, og få kvinner til å føle at det å være i en fulltids stilling og kunne forsørge seg selv er det normale, sier Olsen, som selv er vokst opp i Kristiansand og har vært Norges første kvinnelige politimester og sysselmann på Svalbard.

Les også: Sørlandet henger etter på likestilling og levekår

Tilsynelatende hyggelig

— Det er viktig for å kunne fremstå som en moderne landsdel som også godt utdannede kvinner kan være interessert i å flytte til og arbeide i.

Hun påpeker at den sørlandske livsstilen tilsynelatende er hyggelig – man tar det med ro, bruker tid på familien og å stelle med ungene.

- Men det er ikke det grann idyllisk å være på pilletoppen og ha mange unge på uføretrygd. Sørlandsidyllen er en kulisse, den er falsk, rett og slett.

Olsen har store forhåpningertil atRegional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM-planen)som er vedtatt i Agderfylkene skal sette problemene på kartet, og at politikerne skal komme opp med og iverksette tiltak som virker.

Todelt arbeidsliv

— Jeg tror ikke det finnes noen annen landsdel i Norge som er så todelt når det gjelder arbeidslivet som Sørlandet, sier fylkesordfører i Aust-Agder, Bjørgulv Sverdrup Lund. Han er leder av Politisk samordningsgruppe ( PSG) for gjennomføring avRegionplan Agder 2020.

— Agder er landets ledende eksportregion og leverandør av bearbeidede varer til verdens oljeindustri. Samtidig er det mange som faller utenfor arbeidslivet og blir en del avuførestatistikken- særlig blant de unge, og særlig i innlandskommunene, sier Sverdrup Lund.

Fylkesordføreren etterlyser større andel av den nasjonale potten for å få flere folk inn i arbeid og ut av trygd.

Mål: på nivå med andre i 2020

— I Regionplan 2020 satser vi på at Agder skal være kommet opp på samme nivå med andre fylker både når det gjelder levekår og likestilling i løpet av de neste seks årene. Det skal vi gjøre gjennom å bedre kvalitet i grunnskolen og det videre utdannelsesløpet, og lage bedre infrastruktur og veier for å høyne mobiliteten og bidra til et velfungerende arbeidsmarked, sier han. - Dette er viktige drivere for å høyne levekår og likestilling.

— Når vi har nådd målet, fortsetter vi arbeidet og gir vi oss ikke før vi er best!

Vi satser også på å få opp andelen kvinner i lokalpolitikken. Her er det mye konkret arbeid som det enkelte kommunestyre kan gjøre før kommunevalget neste år.

Få kvinner i politikken

Sverdrup Lund påpeker at Aust-Agders 15 kommuner bare har bare én kvinnelig ordfører, og i kommunestyret i Hegebostad er bare én av representantene kvinne. Ifølge Statistisk sentralbyrås likestillingsbarometer er andelen kvinnelige kommunestyrerepresentanter lavest i Agder-fylkene og høyest i Oslo, Akershus og Finnmark.

- Forskningsrapporten Aftenposten omtalte lørdag viser at de tradisjonelle, religiøse mennene i Agder har mye å si for at regionen henger etter når det gjelder likestilling?

— Det er klart at mange ressurssterke religiøse miljøer har sin oppfatning av at yrkesdeltagelse er noe som primært bør utføres av mannen. Men også enkelte kvinner motarbeider likestillingen. Da jeg var ordfører i Valle kommune, var det flere kvinner som ivret for å beholde fire dagers skoleuke, slik at de kunne være hjemme en dag i uken. De skrev til meg ; "Skal du ta barna våre fra oss?" Men det endte med at vi innførte fem dagers uke, sier han.

Behov for nasjonalt løft

— Da jeg kom hit som fylkesmann høsten 2009, var de dårlige levekårene på Sørlandet noe underkommunisert, sier Øystein Djupedal. Han er fylkesmann i Aust-Agder, tidligere stortingsrepresentant for SV og kunnskapsminister.

— Levekårsdebatten på Stortinget har alltid dreid seg om Finnmark og Troms, eller Oslo indre øst – aldri Sørlandet.

Hadde dette vært Trøndelag eller Nord-Norge, ville vi hatt mange mannsterke delegasjoner til Stortinget, men slik er det ikke her.

Fokuserer på det positive

For mange her sør er det er lettere å fokusere på alt det positive på Sørlandet, som naturen og at vi er hele Norges ferieparadis, enn krevende levekårsutfordringer, sier Djupedal.

Han mener det er blitt mer nasjonal oppmerksomhet rundt Sørlandets problemer de to siste årene.

- Fra kommunene og andre gode krefter på Sørlandet er det er et sterkt ønske om et nasjonalt løft for å bedre levekårene. Men så langt har det dessverre ikke resultert i det løftet vi hadde ønsket og hatt behov for, sier han.

-Sørlandet er et kontrastfylt samfunn. Mange sørlendinger sliter med en tung, sosial arv.

Må jobbe med omdømmet

Anita Dietrichson er administrerende direktør i Næringsforeningen i Kristiansandsregionen, som omfatter 630 bedrifter.

— For å få flere kvinnelige ledere i arbeidslivet, legger vi vekt på å vise frem gode kvinnelige rollemodeller. Næringsforeningen har dette som et viktig mål i vår strategiplan, sier hun.

- Setter det preg på regionen at det er en del fremtredende næringslivsledere som også er sterkt religiøse?

- Det er noen slike personer med viktige posisjoner som går ut og uttaler seg kraftig om sitt tradisjonelle syn på likestilling, og de blir hørt.

Samtidig er det mange dyktige menn i næringslivet som også er flinke til å bruke tid på barna sine og tar oppgaven som far på alvor, men som ikke er like synlige, sier hun.

Dietrichson understreker at Sørlandet er en attraktiv region å bo og arbeide i. - Omgivelsene kan nok ha en annen oppfatning av oss enn vi har selv - vi må arbeide mer med omdømmet, og sette fokus på kompetanse og innovasjon, sier hun.

Unge repeterer «tradd» livsstil

Ida Victoria Katjivena Pedersen fra Arendal er administrasjonskoordinator i Hovefestivalen.

Hun er, som mange sørlendinger, oppvokst i et kristent hjem, men med afrikansk far og norsk mor som hovedforsørger i familien.

— Jeg liker roen i småbyer. Men her er det lite som skjer, utenom jobben, som jeg stortrives i og bruker mye tid på.

- Mange av mine jevnaldrende har allerede slått seg til ro med mann og barn, jobber lite og er fornøyd med å være unge mødre. Jeg ser tydelig at de repeterer den livsstilen de er vokst opp med, sier hun.

- Må være lov å velge selv

— Men slik vil ikke jeg leve. For meg er hektiske arbeidsdager hvor mye skjer en spennende utfordring. Jeg tror ikke dette behovet hadde blitt tilfredsstilt om jeg skulle være hjemme over lengre tid, sier Pedersen

Hun legger til: - Det viktigste i livet er at man er lykkelig, og jeg mener det må være opp til hver enkelt å finne sin vei til lykke.

For noen er dette å være mor og hjemmeværende, for andre innebærer dette lange arbeidsdager og et hektisk liv. Det må være lov å velge begge disse alternativene uten at samfunnet skal mene noe om dette.