Samtidig som en serie viktige tall for den norske peker nedover, er det ett stort unntak: Nattverdstallet. Og på Sørlandet, hvor de negative kirketrendene er som ellers i landet, stiger nattverdbesøket brattere enn i Norge for øvrig.
Antall nattverdsbesøk har økt med 16 prosent i hele landet siden 2008, 26 prosent i Vest-Agder og 24 prosent i Aust. Kristiansand skiller seg ut blant de store byene i landet med en økning på hele 38 prosent.
— Dette kan være en motbevegelse mot vekkelseskristendommens grep om Sørlandet, sier Pål Repstad, professor i religionssosiologi ved Universitetet i Agder.
Grepet ble festet på slutten av 1800-tallet. Da falt nattverdsbesøket kraftig og oppfatningen ble at kun de som lever rett og har et avklart og godt forhold til Gud kan gå til nattverd.
— Særlig vekkelsesbevegelsen hadde en sterk forkynnelse om at det var forkastelig å gå uverdig til nattverd - og ikke minst her på Sørlandet. Nå snakkes det lite om dette, også her sør. Dermed er terskelen blitt lavere, sier professoren.
Mystisk
Ida Marie Høeg, forsker ved Stiftelsen Kirkeforskning (Kifo) i Oslo, er enig med Breistein og Repstad i at terskelen for å gå til nattverd er blitt lavere.
— I tillegg vet vi at interessen for hellige tider, hellige steder og handlinger - interessen for å erfare religion er økende, sier Høeg.
— Nattverden er preget av mystikk, og vi kjenner til at folk prøver å gå til nattverd for å se om det skjer noe. Jeg har snakket med informanter som forteller at de «tester nattverden» for å se om de kommer nærmere Gud - for å se om de får en religiøs opplevelse av det.
Kifo-forskeren sier også at det voksende nattverdsbesøket er et resultat av en bevisst kirkelig satsing.
— Gjennom endringer av gudstjenesten, der deltakerne gjør mer enn å sitte i benkeradene og lytte, blir de utfordret til å delta med hele kroppen. Vanlige kirkegjengere kan for eksempel lese bibeltekstene, tenne lys i lysglober, bevege seg bort til mindre altere på ulike steder i kirkerommet midt i gudstjenesten. Dette gjør kirken som et svar på at mennesker ikke bare har behov for å lytte, tenke, føle og forstå, men også å sanse og erfare med hele kroppen. Da blir det også lettere og mer alminneliggjort å gå til nattverd, sier Høeg.
Form og tilgjengelighet
Også biskopen i Agder og Telemark, Stein Reinertsen, referer til terskelen som er blitt lavere. Så legger han til:
— Jeg tror årsaken også kan ligge i nattverdsformen - at det er blitt mer vanlig med intinksjon (oblaten dyppes i vin og inntas stående i stedet for å knele ved alterringen - red anm.). Da oppleves det ikke som et så stort skritt som å knele ved alteret, sier biskopen, som også ønsker å få fram at veksten har sammenheng med at det jobbes godt i menighetene.
I tillegg til «effekten av lavere terskel» viser instituttleder ved Institutt for religion, filosofi og historie, Ingunn Folkestad Breistein, til at det nå er flere nattverdsgudstjenester enn tidligere, og at større tilgjengelighet øker oppslutningen.