45 prosent av de spurte elevene ved Vennesla videregående skole sier at de «tror de vil ta høyere utdanning», mot 64 prosent av elevene nasjonalt. Det viser resultatene fra årets Ungdata-undersøkelse i Vennesla. 162 elever (81 prosent av elevene) ved Vg1 svarte på undersøkelsen.
På spørsmål om venner, trivsel, fritidsaktiviteter, helse og rus skiller ikke Vennesla-ungdommen seg ut. Unntaket er altså på utdanning.
— Må bedres
Kristin E. Robstad, oppvekstsjef i Vennesla, sier at kommunen jobber for å få opp prosentandelen som tar høyere utdanning.
På Vennesla videregående skole tar nemlig over halvparten av elevene yrkesfag, og skal derfor ikke videre med utdanningen.
— Vi ligger lavt på utdanning målt mot andre kommuner, og vi ønsker selvfølgelig høyere tall. Samtidig trenger vi også innbyggere med yrkesfag, sier hun.
I fylkets samarbeidsavtale med Vennesla kommune, heter det at Vennesla fortsatt har en markant lavere andel av befolkningen fra 16 år og eldre med høyere utdanning i forhold til gjennomsnittet for Vest-Agder og landet som helhet. Prosenttallene er 13,4 for Vennesla, 22,7 for Vest-Agder og 24,8 for Norge.
På Sørlandet er det ifølge Statistisk sentralbyrå, bare småkommunene Iveland, Hægebostad og Åseral som har en lavere andel med høyere utdanning blant menn. Blant kvinner, derimot, er det bare Kvinesdal som har færre med høyere utdanning.
Positiv trend
Rektor Thorkild Haus ved Vennesla videregående skole sier at tallene ikke er bra for Vennesla, men at situasjonen over lengre tid har forbedret seg.
— Færre tar studiekompetanse her enn mange andre steder, men i løpet av de siste ti årene har det blitt langt flere som gjør det. Dette er noe vi har forsøkt å snu i en årrekke, og det ser vi resultater av nå, sier Haus.
Han anslår at antallet elever med studiekompetanse tidligere lå på rundt 30 prosent. Over 40 prosent av elevene får nå studiekompetanse, og har mulighet til å gå videre med studier.— Målet vårt er å tilby noenlunde lik sammensetting som resten av landet, og de siste ti årene har antallet som får studiekompetanse økt med 10–15 prosent, sier han.
Han sier at Vennesla, i likhet med resten av landet, har kommet langt de siste tiårene.
— Da jeg etter studier kom hjem til bygda igjen i 1988, var det en undersøkelse som viste at andelen med høyere utdannelse opp med to prosent, bare på grunn av meg.
Flere yngre
Blant de 522 ungdomsskoleelevene (89 prosent) i kommunen tror man imidlertid sterkere på høyere utdanning ved universitet eller høyskole, ifølge Ungdata-undersøkelsen. Her tror 57 prosent at de vil starte på en akademisk grad, mot 61 prosent nasjonalt.
— Dette er flotte tall. Vi er ikke lenger en industribygd, og dette er et utrykk for det. Trenden ser ut til å endre seg, og i lavere klassetrinn er det et sterkere fokus på å gå videre med utdanning, sier Robstad.
— Et problem er imidlertid at en del som tar høyere utdanning, ikke kommer tilbake til bygda igjen etterpå, sier hun.
Færre ruser seg
Elevundersøkelsen fra Ungdata viser også at Venneslas ungdom ikke lenger ruser seg mer enn andre steder. 2013-tallene viser at åtte prosent av ungdomsskoleelevene har drukket så mye at de har blitt beruset, mens landsgjennomsnittet ligger på 16 prosent.
Vennesla har historisk sett hatt store problemer med ungdom og rus, men bruk av røyk, snus og hasj ligger nokså likt mellom Vennesla og resten av de spurte kommunene.
— Det er veldig bra, og vi har hatt et sterkt fokus på å følge opp ungdom utenfor skolen, blant annet med ungdomsklubben Moonlight, bruk av kjernegrupper, barnevern og lensmannen. Det er en viktig del av det gode resultatet, sier Kristin E. Robstad.