— Den hadde jeg aldri trodd ville komme, sier 63-åringen.
Han tenker på meldingen om at Fædrelandsvennen fra nyttår skal trykkes i Stavanger, og at den store pressa, det avanserte pakkeriet og det sinnrike distribusjonssystemet skal bort fra Fiskåtangen.
Men mest tenker han på de 28 som dermed mister jobbene sine.
Ni av dem er ansatt i pakkeriet, der Lomeland er sjef.
Selv går han over i pensjonistenes rekker når klokkene ringer inn et nytt år.
— Det er de andre dette er verst for. Dette er verdens fineste gjeng, som alltid har stilt opp for hverandre. Men selv om mange nå har det tøft, minner jeg dem om at ingen skal skytes. Jeg råder dem til å skape nye møteplasser slik at de fortsatt kan bistå hverandre, sier Svein Lomeland, som siden 1981 har vært sjef for avisens pakkeri.
Begynnelsen
Svein Lomeland fikk fem kroner i timen for å kjøre aviser til løssalg, da han i 1967 var gammel nok til å kjøre moped.
— Det syntes jeg var en bra lønn, tatt i betraktning at langt mer erfarne folk tjente 6,50. Men før han satte seg på mopeden, måtte Svein og kollegene telle aviser manuelt og lekke dem i bunker med 100 i hver. Krevende nok, ettersom pressa den gang spydde ut 25.000 aviser i timen.
— Snakk om gamle dager kan lett få nostalgisk preg. Var alt bedre før?
— Slett ikke. De første årene, mens pakkeri og distribusjon var felles avdeling, var mye preget av rot. I 1969 syntes jeg det var så ille at jeg søkte permisjon, i første omgang for tre måneder. Jeg søkte hyre hos Fred. Olsen og fikk jobb som lintøymann på Black Prince. Egentlig ble jeg mast tilbake til Fædrelandsvennen da høsten kom.
To år etter ble Lomeland sjef for både pakkingen og distribusjonen av avisen. Og ti år senere kom en distribusjonssjef og Lomeland ble «bare» leder av pakkeriet.
I lufta
Men dramaet inntraff i mellomtiden. Natt til 27. februar 1972 ble Fædrelandsvennen sprengt i lufta.
— «Den galningen som gjorde dette, burde bli skutt.» Han som sa dette til meg to dager senere, var typograflærling. Morgenen etter, på onsdag, ble han arrestert og senere dømt.
Lomeland minnes også at han fant abonnementslistene og kaffebøssa til abonnementsavdelingen i brannruinene.
Dessuten klarte de ansatte å gi ut avis allerede mandagen etter at det smalt.
— Åtte siders fullformat ble laget fra leide lokaler og Sørlandets trykkeri. I tillegg til de omtrent 35.000 ordinære eksemplarene, passet jeg på å få ut 20.000 ekstra. Jeg fikk kjeft for beslutningen. Men nesten alle ble solgt.
En annen og en tredje milepæl i Lomelands avishistorie inntraff i 2001, da Fædrelandsvennen ble trykket om natta og ble morgenavis. Da ble bud erstattet med sjåfører.
Og i 2006, da avisen i fullformat ble erstattet med avisen i tabloidformat.
— For min del har det vært 47 gode år, oppsummerer Svein Lomeland.