LILLESAND: — Lillesand har bare to valg. Enten takserer de alle eiendommer på Ågerøya som fritidseiendommer, eller så gir de oss takst som boligeiendommer. Hvis de fortsetter å forskjellsbehandle oss, blir det leven, sier Karl Olaf Jørgensen.

ØYBOER: For å komme ut på Kjeholmen (huset i bakgrunnen) vinterstid, må Karl Olaf Jørgensen legge til på naboøya. Foto: Hildegunn Mellesmo Aslaksen

Han er på vei til sin mors hus på Kjeholmen. Fjorden er islagt rundt hele øya. For å komme frem, kjører Jørgensen plastsjekta så langt han kommer. Det siste stykket går han over isen.

— Det er en del av servicen fra kommunen at vi skal betale høy eiendomsskatt fordi vi ikke får noen ekstra tjenester, kommenterer Jørgensen tørt.

To takster

Da kommunen skulle fastsette eiendomsskatt for eiendommen på Kjeholmen, fikk familien servert to takster.

FORSKJELLSBEHANDLING: Karl Olaf Jørgensen er oppgitt over det han mener er klar forskjellsbehandling av kommunens innbyggere. Foto: Hildegunn Mellesmo Aslaksen

Enten måtte de godta takst som fritidsbolig på 17 millioner kroner. Eller så måtte de tinglyse frivillig boplikt. Da ville taksten være 6 millioner kroner.

Med 17 millioner som takst ble eiendomsskatten på 18.000 kroner i året. Med boligtakst ble summen 4.800 kroner.

Problemet med den frivillige boplikten, var at den kun kunne slettes etter vedtak fra et politisk organ.

— Vi fikk valget mellom pest og kolera. Så har det vist seg at pest-alternativet er ulovlig. Kartverket vil ikke godta slike heftelser, forteller Jørgensen.

LANGHOLMEN: Det røde huset fikk to takster. Fritid: 9 millioner kroner. Bolig: 3,5 millioner kroner. Det hvite fikk følgende takster: Fritid: 11 millioner kroner. Bolig: 4 millioner. Foto: Hildegunn Mellesmo Aslaksen

18.000 kroner

To naboer på Langholmen ble presentert for det samme valget. De fikk 9 og 11 millioner som fritidstakster, 3,5 og 4 millioner med frivillig boplikt.

Alle tre familier betaler i dag eiendomsskatt etter høyeste takst, altså fritidsboligtakst, selv om de bor i hjemmene sine hele året.

På Kjeholmen betaler i dag Karl Olaf Jørgensen opp med 18.000 kroner i årlig eiendomsskatt, selv om moren Magnhild (88) fortsatt bor her.

— Her er hovedhus med hønsehus og utedo og ti mål tomt på egen holme. Da går jo takstfolka berserk. For fritidseiendommer skal takstene settes ved skjønn. Det er vanskelig å angripe det frie skjønn. Og så skal altså en minstepensjonist betale 18.000 kroner i eiendomsskatt fordi noen synes hun bor på en grei hytte, sier Jørgensen.

Ikke glemt

De siste dagers debatt om eiendomsskatt i Lillesand har gjort ham provosert.

— Det som gjør meg veldig forbauset er mangelen på ærlighet. Vi har sittet med ordføreren og skattenemnda på møte og fått to ulike takster presentert: en fritidsboligtakst og en helårsboligtakst. Da er det ganske sterkt å sitte i formannskapet og formulere seg som om de ikke vet om at det ble gjort forskjell på boliger med og uten boplikt. De har kanskje glemt det, men vi har ikke, sier Jørgensen.

Lover å se på saken på nytt

Ordfører Arne Thomassen (H) lover å se på saken til de tre boligeierne i Gamle Hellesund på nytt.

— Nå ber vi den nye skattenemnda gå gjennom denne saken. Det er gode argumenter fra deres side, sier Thomassen.

Han innrømmer at de tre huseierne muligens er forskjellsbehandlet i denne saken.

Etter at opposisjonen nektet å stille med medlemmer til sakkyndig nemnd, har Høyre og KrF alle tre faste medlemmer i nemnda. Lillesand bystyre vedtok onsdag å be Fylkesmannen i Aust-Agder vurdere om politikerne hadde lov til å si nei til omtaksering på Ågerøya.

Berit Haavik Nilsen, som eier en av boligene på Langholmen, ser frem til å få lik behandling som boligeiere på Ågerøya.

— Vi vil ikke fronte at gamle, fiskere og arbeidsfolk på Ågerøya skal få høyere eiendomsskatt. Vi vil bare ha lik behandling. Men jeg begriper ikke hvordan ordføreren skal komme seg ut av dette, sier Nilsen.