— Kirken og Gud fikk for mye plass, sier Blattmann. Selv var han aldri innom kirken etter tragedien.
I etterkant av intervjuet i tv-serien utdyper han:
— Jeg spør meg hvorfor det automatisk er kirken som kobles inn ved slike store kriser. Hvorfor har ikke Human-Etisk Forbund, imamene eller frikirkene en rolle? Og hvorfor åpnes det ikke et mer nøytralt rom.
Blattmann leder Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsen og er i tillegg på vei tilbake i Kristiansand-politikken.
— Men dette er min helt personlige betraktning og er ikke diskutert i støttegruppa, sier Blattmann.
- Ikke mitt sted
Etter 22. juli var kirker over hele landet åpne. Mandagen etter tragedien var 4000 innom Kristiansand Domkirke, ifølge domkirkens egne tall.
Trond Blattmann var ikke blant dem.
— Jeg besøkte ikke kirken etter 22. juli. Det er mye godt å si om kirken, men det var ikke mitt sted. Heldigvis hadde jeg andre arenaer, men jeg tror ikke alle har hatt det. Heller ikke på Sørlandet er alle kristne, og hvor skal de gå da, sier Blattmann.
Beredskapsplaner
Han vil ikke kritisere kirkens innsats og sier han er glad for at kirken stilte opp. Han mener problemet ligger i de beredskapsplanene som blir satt i verk ved kriser.
Den norske kirke er nemlig det eneste livsynssamfunnet som er representert i kriseplanene til kommune, fylkeskommune og politi.
Blattmann mener det er underlig, ikke minst siden kirke og stat nå er skilt.
— Det er sikkert mange som ønsker seg andre arenaer i tillegg til kirken. Derfor er det naturlig at kommunene går gjennom beredskapsplanene på nytt, sier Blattmann.
Åpnet kirkene
Den norske kirke deltar i dag i enkelte kommuners kriseteam. De er også representert i fylkenes beredskapsråd og har en sentral plass i politiets beredskapssystem.
I politiets beredskapssystem er det kirken som skal forberede og lede sørgesamlinger.
Ifølge domprost i Kristiansand, Bjarne Sveinall, var ikke minnemarkeringen i domkirken en del av en beredskapsplan.
— Det var på eget initiativ at vi åpnet kirken. Vi skjønte med en gang at vi måtte være der. I den grad den tar for stor plass, er det fordi folk har valgt å gå dit. Min oppfatning er at vi har et selvstendig ansvar for å åpne kirkene når slike katastrofer inntreffer, sier Sveinall.
Nøytralt rom
Blattmann mener det derimot må vurderes å holde minnemarkeringer andre steder enn i kirkene.
— På Sundvollen hotell var det både prester, imamer og helsepersonell. Men det var ikke knyttet til et kirkerom. Jeg mener sorgarbeidet bør knyttes til et livssynsnøytralt rom, og så vil kirken ha sin plass for de som ønsker det. For meg er et åpent rådhus like naturlig som en åpen kirke, sier Blattmann.
Bjarne Sveinall svarer:
— Det er selvsagt mulig at kommunen holder sin minnesamling i rådhuset. Men som kirke vil vi fortsatt holde aktuelle kirker åpne når det skjer katastrofer og dramatiske hendelser. Det mener jeg ligger innenfor vårt oppdrag som kirke.
- Ber oss om å åpne opp
— Det er viktig at kirken ikke tilriver seg en plass, men erfaringen er mer at folk ber oss om å åpne opp, sier Stein Reinertsen, biskop i Agder og Telemark.
Når kirken åpner dørene, kan det skje på eget initiativ og på grunn av henvendelser fra vanlige mennesker.
— Men vi kan også få henvendelse fra kommunens kriseteam. Kirken sitter på høy kompetanse på dette området, sier Reinertsen og legger til at de er opptatt av ikke å ekskludere noen.
— Jeg mener vi alltid må være opptatt av å være både åpne og inkluderende ved slike hendelser.
Human-Etisk Forbund mener kirkens rolle er for stor
— Mange setter pris på kirkens rolle, men man skal likevel tenke seg om. Særlig ved store hendelser. Det er ikke alle som føler seg inkludert når kirken skal være den som tar seg av fellesskapet i sorgen. Derfor burde kommunene oftere åpne et felles rom, sier generalsekretær Kristin Miile.
Svarer på kritikken
Beredskapsleder Sigurd Paulsen i Kristiansand kommunekommenterer Blattmanns kritikk slik:
-I kommunens beredskapsplan om kriseteam står det: "Prestfra lokal menighet kan bidra som et supplement til kommunens tjenester,alternativt andre kompetente ressurser fra tros-/livssynsorganisasjoner ellerideelle organisasjoner." Per i dag har kommunen avtaler med Røde Kors,Norsk Folkehjelp, sanitetsforeningen og Human-Etisk Forbund, opplyser SigurdPaulsen.