KRISTIANSAND: Theis Salvesen (60) hadde tenkt å bli boende i prestegården til han går av med pensjon. Den planen ble brått endret etter at han i vinter mottok et brev.

— Der står det at jeg får 20.000 kroner i kompensasjon hvis jeg flytter ut innen 1. september, sier presten i Tveit de snart ti siste årene.

Theis Salvesen har bodd i prestegården siden han kom til Tveit for ni og et halvt år siden. Foto: Lars Hollerud

Bakgrunnen er innføring av fordelsbeskatning, etter at boplikten ble opphevet i september i fjor. Det betyr vesentlige merutgifter for prester som velger å bli værende i tjenesteboliger.

Lett og tungt

— Jeg har alltid betalt min skatt med glede og har bodd i prestegårder i hele mitt yrkesaktive liv, sier Salvesen, som innledet karrieren i Ibestad i Troms og fortsatte i Valle i Setesdal, før familien kom til Tveit.

- Mange i Tveit lurer på hva som nå vil skje med prestegården. Det gjør jeg også, sier Theis Salvesen. Foto: Lars Hollerud

— Men det er grenser for alt. Om få uker flytter vi til huset vårt i Spind i Farsund. Fra høsten pendler jeg dels derfra og dels fra en leilighet til en sønn på Grim. Med den sterke skatteøkningen blir det rett og slett for dyrt å betale for to hus, sier Salvesen, som har betalt 3785 kroner i månedlig leie for å bo i prestegården.

— Fikk ikke prestene 50.000 kroner i lønnskompensasjon da boplikten ble avviklet?

— Det gjorde vi. Men da den økte beskatningen kom oppå husleie og 3000 kroner i strøm, måtte vi ta et valg. Det var både lett og tungt, påpeker sognepresten, som i løpet av sommeren tømmer en gård som sammenhengende har vært bebodd av prester i Tveit siden den sto ny i 1826. — Hva skjer da med prestegården?

Innen 1. september er sogneprest Theis Salvesen ute av prestegården i Tveit. Foto: Lars Hollerud

— Du kan så spørre, som også mange i Tveit gjør. Jeg vet virkelig ikke. Den ligger jo idyllisk til, kloss ved Topdalselva.

— Kanskje en utbygger melder seg for å bygge leiligheter?

— Det hadde vel tatt seg ut, sier Theis Salvesen.

Ulike skjebner

Etter en telefon til prestegårdinspektør Jan Knudsen i Opplysningsvesenets fond (OVF), er den frykten avkreftet.

— Det er ingen planer om å selge prestegården i Tveit. I likhet med prestegårdene i Oddernes, Lyngdal, Lista, Evje, Gjerstad, Holt og Dypvåg er den fredet.

— Hva betyr det hvis prester ikke vil bo der?

Kirkegården i Tveit har vært bebodd av sognets prester siden den var ny i 1826. Foto: Lars Hollerud

— At vi inntil videre må leie prestegårder ut.

Etter at boplikten ble opphevet i september i fjor, er situasjonen akkurat nå denne for de 35 prestegårdene på Sørlandet:

Bygland: Rekrutteringsbolig for kommende prester. Leies midlertidig ut til flyktninger.

Åseral: Står tom, skal selges.

Bjorbekk: Står tom, skal selges.

Vennesla: Leies ut.

Austre Moland. Leies ut.

Søgne: Den gamle prestegården er for lengst solgt og etablert som kultursenter.

De øvrige er bebodd av prester.

Blir værende

Boligombud i stiftsstyret for Presteforeningen i Agder og Telemark, Albert Martin Walla, sier i en kommentar at han ikke kjenner flere tilfeller av prester som velger å flytte fra prestegårder som følge av lovendringen.

— Den enkeltes situasjon varierer, naturlig nok. Men for de flestes vedkomme

Sognepresten i Oddernes, Jon Andreas Lauvland, velger å bli boende i prestegården. Foto: Lars Hollerud

nde vil boutgiftene være tilnærmet uendrede.

Eksempel i så måte, er sogneprest Jon Andreas Lauvland i Oddernes.

— Da fordelsbeskatning og lønnskompensasjonen for opphevelse av boplikt omtrent gikk i null, er vi takknemlige for at fortsatt kan bo i denne flotte boligen, skriver Lauvland i en sms til Fædrelandsvennen.