— Vi er veldig fornøyde med å få denne muligheten. Å jobbe med konkrete, praktiske oppgaver på et anlegg som dette er veldig nyttig for oss, sier avdelingsleder Erling Andresen ved Kvadraturen Skolesenter til Fædrelandsvennen.

Det synes også Mahir Mahmoud, Darin Shukur og Milad Jakobsen fra Vg3 industrimekanikerlinja, som under oppsyn av faglærer Frank Fjellvang har stått for monteringen av et solcelleanlegg på Møvig skole.

Kvadraturen skolesenter har siden 2006 samarbeidet med Elkem Solar om undervisning og bruk av solceller til produksjon av elektrisk energi. Elkem-miljøet på Fiskaa har gjennom flere årtier utviklet en energieffektiv, metallurgisk prosess til produksjon av superrent silisium til solcelleindustrien.

Mahir Mahmoud (til venstre), Darin Shukur (i midten) og Milad Jakobsen fra Vg3 industrimekanikerlinja på Kvadraturen skolesenter er i ferd med å montere det siste av totalt åtte solcellepaneler på Møvig skole. Foto: Kjartan Bjelland

— Det startet med et samarbeidsprosjekt med en skole i Afrika hvor elevene fra Kvadraturen var med på å legge opp et solcelleanlegg. I tillegg har vi satt opp et demo-anlegg på vår egen skole, der både Elkem Solar og UiA har vært inne og forsket, forteller Andresen.

Lokalt prosjekt

Nå har samarbeidet fått en lokal vri, der elever fra teknikk og industriell produksjon (mekaniske fag, journ.anm.) og elektro monterer og kobler inn solcelleanlegg på lokale skoler i Kristiansand.

— Det er kjekkere å være her ute enn inne på skolen, sier Mahmoud, til bekreftende nikk fra både lærer og skolekamerater.

— Det er viktig at de kommer ut og får skrudd litt i et miljø som tilsvarer den virkelige verden, sier Fjellvang. Han viser til at det for elever som tar det første lærlingåret på skole - ikke ute hos en bedrift - er viktig med mest mulig utplassering.

Kvadraturen skolesenter har siden 2006 samarbeidet med Elkem Solar om undervisning og bruk av solceller til produksjon av elektrisk energi. Nå har samarbeidet fått en lokal vri der elever fra teknikk og industriell produksjon (mekaniske fag, journ.anm.) og elektro monterer og kobler inn solcelleanlegg på lokale skoler i Kristiansand. Fra venstre: faglærer Frank Fjellvang, industrimekanikerelevene Mahir Mahmoud, Milad Jakobsen og Darin Shukur; og avdelingledere Frank Bruheim og Erling Andresen ved Kvadraturen skolesenter. Foto: Kjartan Bjelland

Opplæring

Fabrikkdirektør Geir Ausland ved Elkem Solar sier hovedmålet med prosjektet er opplæring.

— Vi ønsker rett og slett å bidra til å øke kunnskap og kompetanse rundt solenergi, og da særlig installering og montering av solcelleanlegg, sier Ausland, og forteller at planen er å sponse ett til to solcelleanlegg til kristiansandsskolene hvert år.

Geir Ausland, verksdirektør hos Elkem Solar, etterlyser standardisering og konkurranse blant de som installerer solcellepaneler. Foto: Reidar Kollstad

For at energiformen skal bli spennende i Norge, mener fabrikkdirektøren at flere må lære seg faget.— Vi bruker rundt en toukers-periode på å sette opp anlegget, og vil ha inntil en skoleklasse på rundt 15 personer som er ut og jobber på anlegget, forteller Andresen fra Kvadraturen Skolesenter.

Bortsett fra selve tilkoblingen av anlegget til strømnettet, som en godkjent el-installatør må ta seg av, står Kvadraturen-elevene for hele monteringen. De åtte panelene som nå er montert, vil levere rundt 250 watt strøm hver, totalt 2 kilowatt, direkte på strømnettet.

Undervisningsopplegg

Inspektør Marianne Jonassen ved Møvig skole forteller at anlegget vil bli brukt direkte i undervisningen ved skolen.

Inspektør Marianne Jonassen ved Møvig skole var godt fornøyd med solcelleanlegget som ble satt opp på skolen. Selv vil ungdomsskolen benytte anlegget i undervisningsøyemed. I bakgrunnen skimtes elever, faglærer og avdelingsledere fra Kvadraturen skolesenter. Foto: Kjartan Bjelland

— Solcelleanlegget og tallmaterialet vi får fra driften, kan brukes som reelle tallverdier man kan regne på i matte og naturfag. I tillegg har vi valgfagene «teknologi i praksis» og «forskning i praksis» hvor dette blir relevant å bruke, sier Jonassen. Hun forteller at det var fritt fram for alle grunnskoler i Kristiansand å søke på tilbudet om solcelleanlegg.- Vi har Elkem som partnerskapsbedrift og hadde også et undervisningsopplegg å vise til. Det var utgangspunktet for vår søknad, forteller inspektøren.

Også hos Kvadraturen skolesenter vil anlegget bli brukt i undervisningsøyemed.

— Siden anlegget kobles opp mot internett, kan vi til enhver tid se hvor mye strøm og CO2 som spares, forklarer Andresen.

Solcelleanlegget skal være ferdig montert innen skoleslutt og klart til bruk fra høsten av. Det betyr ikke at Kvadraturen skolesenter er ferdig med oppdraget.

— Vi har ansvar for service, drift og vedlikehold, og kommer til å foreta årlige ettersyn av anlegget, legger Andresen til.

- Kostnadene må ned

— Effektiviteten må opp og kostnaden ned. Selv om man fikk selve solcellepanelene gratis, vil solenergi være for dyrt i dag på grunn av installasjons- og montasjekostnader, sier Elkem-sjef Ausland.

Tidligere har han uttalt at man i Danmark og Tyskland typisk kan gange kostnaden til selve solcellepanelene med to for å komme fram til totalkostnaden for et nytt prosjekt.

— Her hjemme har jeg sett eksempler på større prosjekter hvor totalkostnaden utgjør minst fire-fem ganger det panelene koster, sa Ausland til Fædrelandsvennen i november.

Og det er særlig rundt nybygg kompetansehevingen blir avgjørende, ifølge fabrikksjefen.

— Skal man bygge noe nytt og bruke solceller, er det mye å gå på både i bygningsfaget og elektrofaget. I dag er det jo ikke et marked, noe som er forståelig da solcellebruk i Norge fortsatt er veldig nytt, forteller Ausland.

Mengden av solenergi som treffer jorda i løpet av ett år, er om lag 15.000 ganger større enn hele verdens årlige energiforbruk. Solceller blir i Norge brukt som energikilde på frittstående bygg. I andre land er det rene kraftverk der energikilden er sol og som leverer til strømnettet. Foto: Gencho Petkov

Sørlandske solskinnshistorier

Likevel tar den fornybare energiformen stadige små fremskritt.

Før jul kunne Fædrelandsvennen fortelle om Norges største solcelleanlegg som skulle monteres på taket til Asko Agders gigantlager i Lillesand. 12,5 millioner kroner investeres i 2825 solcellepaneler som skal dekke 4,5 mål med tak og produsere ca 600.000 kwh strøm årlig.

For en måned siden skrev vi om Norgesenergi-gründeren Gunnar Norheim som var i ferd med å starte opp et nytt strømselskap med base i Kristiansand som skulle være langt fremme i markedet på solenergi og smarte hjem-løsninger.

— Strømbransjen står overfor en revolusjon som jeg har lyst å være med på, og som forbrukerne også vil merke år for år fremover, fortalte Norheim.

Og i den siste uken i april kunne vi fortelle om 55 Elkem-ansatte som hentet 300 solcellepaneler til privat bruk for å gå foran med et godt eksempel.

— Det er gøy å synliggjøre energiformen. Den er kortreist, egenprodusert og har lang levetid, sa en av de Elkem-ansatte, Ragnhild Jensen, til Fædrelandsvennens utsendte.

Har du lest vår serie om fremveksten av grønn energi?

Snaue 1 prosent

Hos landsdelens energikjempe, Agder Energi, tror man også solenergi vil vokse, men viser til at energiformen ennå ikke står for én prosent av den totale energiproduksjonen.

Tom Nysted, konsernsjef i Agder Energi, ser for seg omveltninger i energibransjen fremover. Der vil også solenergi ha sin plass. Foto: Torstein Øen

— Ja, sol og vind vil bli viktigere, og det er bra at de gradvis beveger seg mot kommersiell bærekraft etter perioder med til dels sterk subsidiering. Men de ti siste årene har 65 prosent av verdens elkraftproduksjon vært basert på fossile kilder - fremfor alt kull, deretter gass og olje. Per i dag kommer kun 0,7 prosent fra solceller. Fornybarandelen skal nok øke, men fremfor alt vil vi se grunnleggende endringer i strekket mellom elkraftproduksjon og kunde, forteller Tom Nysted, konsernsjef i Agder Energi.

Digitalisering

Han mener kraftbransjen står overfor store endringer.

— Kunden får flere energikilder å velge mellom - for eksempel egne solceller - og digitaliseringen vil endre hverdagen. Smarte strømmålere og plusshus, som i perioder leverer strøm til nettet i stedet for bare å hente ut, gjør kundesiden i markedet til mye mer enn bare et målernummer. Konsekvensen er at kundens posisjon i systemet styrkes, sier Nysted og drar parallellen til post- og bankvesenet.

— Det minner meg om bankenes betalingssentral, hvor en «hub» i midten kontrollerer en uhorvelig mengde betalingstransaksjoner. Ja, elkraftbransjen er i gang med mange av de samme endringene som startet opp hos bankene og posten på et tidligere tidspunkt, forteller konsernsjefen, som ikke er bekymret for vannkraftens fremtid.

Har du lest våre tidligere saker om solenergi?

Vannkraft størst

— I Norge har vi 1510 små og store kraftverk. De vil alltid være ryggraden i fornybarforsyningen, og ingen andre energikilder kan konkurrere med dem. Så er vi også velsignet med mye vind, og det er bra at ressurssterke selskaper og investorer engasjerer seg - ikke minst etter Paris-avtalen. At landbasert vindkraft også er i ferd med å bli kommersielt bærekraftig, er bra i forhold til den store utfordringen som ligger i å få ned andelen fossile kilder i verdens samlede elkraftproduksjon. Bransjen må simpelthen drive annerledes i fremtiden, mener Nysted.

— Er det paralleller mellom varmepumpenes inntog for rundt 15 år siden og det vi så smått ser i dag med solceller?

— Jo da. Det dreier seg om mer effektiv bruk av energi. Så det bare føyer seg inn i den samme utviklingen, som så vidt har kommet i gang. Og den vil gi store restruktureringer i hele energisektoren! varsler Tom Nysted.