Hvem har bestemt at du skal forsøke å få kommunene i Vest-Agder til å slå seg sammen?

— Alle fylkesmennene i Norge har fått i oppdrag fra regjeringen å bidra til å få i gang kommunereformen. Det skjedde etter at Stortinget i vår vedtok at alle norske kommuner må gjennomføre prosesser knyttet til kommunereformen. I Vest-Agder har vi tolket dette som at vi også skal ivareta helheten og tegne bilder av mulige alternativer, ikke bare sette i gang prosessen - som for øvrig er godt i gang. Når det kommer så langt, får vi også oppgaver knyttet til å gjennomføre sammenslåing av kommuner. Jeg fikk jobben fordi jeg har vært landbruksdirektør i ni år hos Fylkesmannen og har god kjennskap til kommunene i fylket. Det er 50 år siden vi gjorde dette sist i Norge; da hadde vi 41 kommuner i Vest-Agder, mot 15 nå. Dette blir en veldig stor samfunnsreform hvis resultatet blir noe i nærheten av det regjeringen ønsker seg, så dette er det veldig interessant å få lov til å være med på.

Kan prosessen bli stoppet dersom det blir regjeringsskifte i 2017? — Nei. Det er et bredt flertall på Stortinget som er enig med regjeringen om at det er behov for en kommunereform. Ap er i hovedsak enig med de borgerlige om behovet, men er noe uenig om graden av frivillighet og virkemidlene.

Dette blir en veldig stor samfunnsreform hvis resultatet blir noe i nærheten av det regjeringen ønsker seg.

Hvordan er innstillingen omkring i kommunene?

— Alle innser at «denne gangen går det ikke over», og at det er en stor risiko å melde seg ut og risikere å bli stående igjen på perrongen. Ingen kommuner har nektet å delta. Det er en veldig konstruktiv og god prosess i kommunene i Vest-Agder nå, men det er helt åpent hva de vil komme fram til. Kommunene har satt i gang foreløpig sju arbeidsgrupper, der noen kommuner deltar i flere, for å diskutere hvilke som kan slå seg sammen.

Hva er din oppgave?

— Jeg svarer på spørsmål fra kommunene og formidler spørsmål videre til departementet. Jeg lager også mindre utredninger med pendlerstatistikk og slikt, men i all hovedsak er det kommunene selv som skal gjøre jobben. Pendlingstall er nøkkelen her. Folk stemmer med beina og lommeboka.

Kommer du til å få innvirkning på utfallet lokalt?

— Når alle kommunene har fattet sine vedtak innen sommeren 2016, skal Fylkesmannen kommentere virkningen av de samlede vedtakene i hele Agder. Vi skal vurdere i hvilken grad summen av vedtakene gjør at helheten går opp og om de er i tråd med målet for reformen. Og da må vi ta stilling. Derfor vil vi allerede nå berede grunnen for den uttalelsen vi skal lage, og vil vise kortene våre fortløpende. Fylkesmannen er opptatt av å være forutsigbar og at våre synspunkt og råd ikke skal komme som noen overraskelse helt på slutten. Foreløpig har vi stilt spørsmål ved hvor klokt det er å foreslå en sammenslåing til «Fjellkommunen» av Sirdal, setesdalskommunene og Vinje. Vi har vanskelig for å se for oss dette som et felles bo- og arbeidsmarked, som jo er det regjeringen tar som utgangspunkt for nye kommunegrenser. Menn vi har vært positive til at det utredes en kommune «Midt-Agder», selv om den bare vil få 6500 innbyggere, som er langt under det ekspertutvalget har anbefalt. Men vi vet ikke hva vi vil si til slutt.

Vi har vært positive til at det utredes en kommune «Midt-Agder», selv om den bare vil få 6500 innbyggere.

Jobber du for noen spesielle løsninger?

— For oss er det viktig å løfte opp på dagsorden hvilke muligheter denne reformen gir til å bygge noe nytt, spennende og annerledes, noe som kan løfte Sørlandet. Da blir det lettere å skape enheter der kommunene føler seg som likeverdige partnere, framfor at de skal ha frykt for å bli «spist opp» av de store. Men det er kommunene som til slutt skal velge hva de vil. Ikke vi.

Hvilke maktmidler har dere dersom kommuner ikke vil slå seg sammen?

— Ingen. Vårt mål er ikke å kjempe for en spesiell løsning, men å skape en god prosess der alle alternativer er utredet. Men vi snakker mest om å lage et helt nytt scenario som er annerledes enn dagens, fordi dette er det vanskeligste. Kommunene vet hva de har. Utfordringen er å lage et bilde av hva nytt de kan få til sammen. Og når vi bygger nye kommuner, bør en ikke levere tjenestene til befolkningen slik de «alltid» har gjort, men finne nye måter å gjøre det på. Da får vi en diskusjon om det som er viktig, tjenestene, og ikke om hvor kommunesenteret skal ligge. Fremtidens kommunehus er kanskje den Iphonen du har i lomma. Vi vil skape en diskusjon om hvorvidt en ny, stor regionkommune, lik den rådmannen i Arendal foreslår for inntil åtte kommuner i østre Aust-Agder, kan få nye krefter til å løfte samfunnet og ta tak i levekårsutfordringene. Der kan det skapes store fagmiljøer som kan trekke til seg ung arbeidskraft.

Du snakker med to tunger her. På den ene siden sier du at det er kommunene som selv skal bestemme framtidige kommunegrenser, mens du samtidig forsøker å påvirke dem til å lage en stor regionkommune?

— Vi formidler politikk her. Oppdraget fra regjeringen er klart. Den ønsker at vi påvirker prosessen, men ikke for én bestemt løsning. Men for at dette skal bli en suksess, må vi antyde hva som kan være gode løsninger.

Kommunene må gjøre ting mer effektivt på grunn av den såkalte «eldrebølgen» og fremtidig mangel på arbeidskraft.

Hva er hovedårsaken til at kommuner skal slås sammen?

— Kommunene må gjøre ting mer effektivt på grunn av den såkalte «eldrebølgen» og fremtidig mangel på arbeidskraft. Dessuten brer byregionene seg ut over kommunegrensene. Det beste vi kan gjøre for å bedre levekårene på Agder er å legge til rette for et allsidig arbeidsmarked som kan trekke til seg høyt kvalifisert arbeidskraft. Større kommuner er kanskje et grep vi kan bruke for å få dette til.

Vil det bli brukt makt dersom kommunene ikke slår seg sammen?

— Stortinget vedtok i vår at det unntaksvis kan brukes makt for å unngå at én kommune skal blokkere for andre kommuners ønske om å slå seg sammen.

Hva om kommuner vil slå seg sammen på tvers av fylkesgrensa?

— Regjeringen er krystallklar på at fylkesgrenser ikke skal være til hinder for sammenslåing. Dessuten mener de fleste at det nok kommer en fylkesreform om ikke så lenge med andre grenser og inndelinger enn dagens.