Adresse: Bliksheia 3,4637 KristiansandYrke: Pensjonert overlege,billedkunstnerAktuell: 70-årsjubilant i dag,mandag 5. novemberOg så er den etter hvert mangfoldige William Ragnar Glad i ferd med å runde livets 70-årsbøye. Hans foreldre var misjonærer. Selv ble han født i India, og levde sine første år i landet som alltid har stått hans hjerte nær. Som de fleste misjonærbarn tilbrakte han måneder og år på misjonens kostskoler, mens hans foreldre strevde sent og tidlig med å forkynne det glade budskap. Selv kom han til Norge som ung mann, og etter at det ble klart for ham at han skulle studere medisin, reiste han til den nordtyske storbyen Hamburg for å ta fatt på sine studier. Etter avlagt eksamen gjorde han tjeneste ved flere sykehus, før han etablerte egen praksis i Kristiansand. Han var en dyktig lege, som brukte tid og krefter på hver eneste pasient. En eldre spesiallege, som drev sin praksis i Kristiansand, fortalte en gang at da han fikk henvist en pasient fra dr. Glad fikk han i tillegg til selve henvisningen en solid innsikt i pasientens journal. Han var genuint opptatt av å være til hjelp og nytte. Etter hvert gikk hans medisinske interesser i retning av rehabilitering, først ved Kristiansand Sanitetsforenings klinikk Kløvertun, der han var ansatt som overlege, og endelig til Spesialsykehuset for Rehabilitering på Kongsgård, der han var overlege fram til 2002. Det må også nevnes at Glad i 16 år var tilknyttet Kristiansand Dyrepark som bedriftslege. Men det gikk verken verre eller bedre enn at han ble lege for sjimpansen Julius, og viden kjent som doktoren til Julius. Som lege var han ikke bare den dyktige fagpersonen, men i tillegg viste han sitt kristne sinnelag som omsorgsarbeider, både overfor pasienter og kolleger. Han arbeidet både sent og tidlig. Men hele tiden bar han i tillegg på en drøm om å avslutte sitt yrkesaktive liv som billedkunstner. Tegning og maling hadde opptatt ham fra de tidlige barneårene, og fra 1976 gikk han i gang med å oppsøke miljøer der han kunne få den nødvendige faglige innsikt, både her hjemme og i Sverige og Danmark. Hans første utstilling vakte rabalder. Glad var på det tidspunktet kommunalt ansatt som overlege ved Kløvertun. Og som det engasjerte medmennesket Glad er, irriterte han seg over eldre menneskers livssituasjon. Det førte til at han laget fire-fem bilder der eldre mennesker fremstilles som «grunnmur» for kommunalt forbruk av luksus. Han malte det han ville formidle. Det ensomme menneske, det glemte menneske. Det var sosialrealisme som vakte alminnelig oppmerksomhet med store oppslag i Fædrelandsvennen, både positive og mer negative vurderinger, sett fra Helse— og sosialetatens side. Etter dette barske møtet med hvorledes et bilde kan oppfattes, fortsatte Glad med en serie landskapsstudier. Han skaffet seg atelier sammen med kollega Ragnhild Kvalheim, «Atelieret under broen» ble etter hvert et begrep. Hele tiden søkte Glad og Kvalheim undervisning i Sverige og Danmark, samtidig som de søkte grafikeren og maleren Ottar Helge Johannessen i Mandal for å få korrektur på sine arbeider. Hos den tidligere overlæreren ved Statens Kunst- og Håndverksskole fikk de både oppmuntring, veiledning og ikke minst inspirasjon til å arbeide videre. I dag er Glad en anerkjent billedkunstner med medlemskap i Norske Billedkunstnere og i Landsforeningen Norske Malere. Han har nettopp avsluttet en utstilling i Flekkefjord Kunstforening. Daglig er han på plass i «Atelieret under broen», der han arbeider med både maleri og grafikk. Glad er aktiv i Søm menighet, ikke minst som tekstleser. I denne posisjonen viser han sin sans for å formidle bibeltekster, ikke ved opplesning, men ved å lære seg tekstene utenat og fortelle dem som en opplevelse for menigheten. Vennen Billy er spesiell. Det går ikke mange av hans kaliber på dusinet. Jens VETLAND