Når det organisatoriske ikke har fungert, har heller ikke det mellommenneskelige fungert. Konsekvensen er at tilliten til ledelsen er vesentlig svekket.
Gunnar Jeppestøl har begrenset forståelse for den delen av lederjobben som går på personalledelse og bedriftsledelse. Gunnar og eldsterådet har ikke i tilstrekkelig grad sett behovene og har derfor ikke evnet å gjøre noe med det. Etter hvert som menigheten har vokst, har han ikke forstått de ansattes behov.
Eldsterådet har vært for passive og overlatt for mye av ledelsesansvaret til Gunnar Jeppestøl og hans vurderingsevne. Beslutninger har ikke blitt kvalitetssikret godt nok. Det er en utbredt oppfatning at eldsterådet er mer opptatt av å forsvare pastoren enn medlemmenes ve og vel. Granskerne mener menighetsmøtene har foregått som «enveiskommunikasjon», og det er ingen kultur for tilbakemeldinger til medlemmene når noen stiller spørsmål.