KRISTIANSAND: — Kjære venner - hyggelig at folk ennå går på møter, men husk å stille mobiltelefonen på lydløs! Det er fredag kveld i selveste Folkets Hus Arbeideren i Kristiansand. Leder Terje Næss ønsker 57 fagforeningskolleger fra Falconbridge Nikkelverk Arbeiderforening velkommen til nok et årsmøte. Tradisjonene sitter så sterkt i veggene og i forsamlingen at man aner et og annet anerkjennende nikk fra staute, innrammede herrer på veggene. Deres tid var den gang «Arbeideren» var et kraftsenter i en radikal og sosialt orientert arbeiderbevegelse og samfunnsmotsetningene sterkere enn i dag. At de var på vinnersiden, har ettertiden vist.Ingen har innvendinger mot innkalling og forretningsorden. Så minnes de 11 medlemmene som gikk bort i 2005. «Ett minutts stillhet,» sier Terje Næss. Det blir visst noe mer, men dørgende stille er det hele tiden. Hver av de 11 huskes av sine gamle arbeidskamerater. Alt på skinner

Så begynner det som skal vise seg å bli et årsmøte på skinner. Harald Hageland og Yngvar Finne velges til dirigenter, Jostein Bergland og Bjørg Bakken til sekretærer. Alle er rutinerte i spillet. Terje Næss trer av som møteleder, Hageland tar føringen. - Årsmøte, dirigenter! Næss er tilbake, denne gangen for å fremføre styrets årsberetning. Den inneholder mangt og meget: Organisasjonsprosenten er oppe i nesten hundre. Sentrale og lokale lønnsforhandlinger er gjennomført og reallønnen økt. Fagforeningens eiendom i Strandpromenaden 31 er pusset kraftig opp - tross uteblivelse av forventet hjelp fra elektroavdelingen på «Kolsdalen.» Elektrosjefen har visst ikke kulturen i ryggmargen, forstår forsamlingen under lett hoderysting. Det går mot en sannsynlig sammenslåing av Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, som Falconbridge Nikkelverk Arbeiderforening inngår i, og Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund. Dermed unngås skrekkscenariet: ikke å være representert i LO-sekretariatet. EUs konkurransemyndigheter har nettopp vært på besøk for å se på forholdene i forbindelse med fusjonen mellom Falconbridge- og Inco-konsernene - den som i verste fall kan føre til at nikkelverket i Kristiansand må selges ut av et eierskap det har hatt i 77 år. («Det var mest unge damer. Kanskje de hadde fått det som en tur?» kommenterer en årsmøtedeltaker overfor Fædrelandsvennen før formalitetene tar til.) - Dette kan være siste årsmøte vi har med Falconbridge som del av navnet vårt. Skjer det, betyr det ingen dramatikk, men situasjonen er unektelig spesiell og preget av uvisshet, sier Terje Næss og setter seg igjen.Dirigentbordet tar for seg kapittel for kapittel i årsberetningen og spør om noen har innvendinger eller kommentarer, men det har ingen. Etter 10-12 kapitler føler kasserer Gunnar Uppstad behov for å presisere noe om forsikringsordningene, før hele beretningen så godkjennes under ett. Det var det. Verdier

Regnskap og budsjett. Det første anskueliggjøres ved at foreningen hadde 206.000 kroner i banken da 2005 tok til, 208.000 da året var slutt. Helt greit. Et medlem bemerker at verdien på Strandpromenaden 31 også burde være ført opp, ikke bare inntekter, utgifter og gjeld. «Det er regnskapsteknikk, men det er klart at verdien er flere millioner kroner,» repliserer Terje Næss og åpner døren på gløtt for praksisomlegging.En kommentar om kontingent til «Samorg i Kristiansand» får Helge Titland til å reagere: «Nå må du lære! Navnet har vært LO i Kristiansand og omegn i snart ti år!» roper han utenom tur, men tonen er ikke spesielt sinna og Titland høster bare humring. Årsmøte og budsjett tas til etteretning. Følsomme ting

Et par følsomme punkter kommer opp, dog uten å høste store emosjoner. Hyttene på Hovden er tilgodesett med tilskudd fra bedriften. Funksjonærene, som har sine egne hytter i tillegg, nyter også godt av tilskuddet. «Ikke et forhandlingstema, det er noe som fastsettes av direksjonen,» fastslår Terje Næss.Mer følsomt er tanken om å revidere lønnssystemet. Det har ikke skjedd siden 1998. «Lønnsklasser, objektive størrelser som opplæring, kompetanse, oppgaver og ansvar,» snakker samme Næss om. «Et vepsebol. Ha litt ærbødighet for dagens system,» får han blant annet høre i retur. Etter en kort diskusjon blir det allikevel bestemt at forhandlinger med ledelsen skal innledes, men at resultatet selvsagt skal forelegges medlemmene før det eventuelt vedtas.Så deles en tekst ut. «Årsmøtet i Falconbridge Arbeiderforening vil uttale:» står det på toppen. Resten er en krass kritikk av ledelsens praksis med å ansette ikke-røykere. «({hellip}) en slik praksis strider mot viktige rettsprinsipper og ({hellip}) forulemper røykere. Å diskriminere røykere fra ansettelse setter ensidig fokus på sigarettrøyking som årsak til overhyppigheten av kreft på Nikkelverket og virker følgelig tilslørende på andre årsaker til yrkesbetinget kreft. ({hellip})» lyder det videre. Uttalelsen vedtas med akklamasjon. Eller? En veteran vil på talerstolen. Akter han å splitte den viktige enigheten?- Årsmøte, dirigenter! Prøv å slutte å røyke! viser imidlertid budskapet seg å være - tydeligvis basert på egne erfaringer av ikke-positiv karakter. Forsamlingen puster lettet ut.- Fem minutter pause? interpelleres det fra dirigentbordet. «Røykepause!» skrattes det tilbake, men da det kommer til stykket, vil heller forsamlingen gjøre seg ferdig.Det betyr valg.Valgkomiteens leder Arne Johan Finne snakker om «få endringer, god blanding av gammel og ung, et glitrende styre.» «Det siste er nok styret enig i!» jubles det fra salen. Jobben blir enkel. En rekke verv besettes i henhold til innstilling og ved akklamasjon. Selve lotteriet

Innledningsvis er det blitt opplyst at i år skal det tradisjonsrike lotteriet få en annen form enn vanlig, uten lodder. Tre ganger må folk i salen velge et nummer mellom én og 58, deretter sjekker Gunnar Uppstad med sin deltakerliste hvem de heldige er. Premiene viser seg å være tre armbåndsur - to herreur, ett dameur. Men ettersom årsmøtet utgjøres av 55 herrer og tre damer, ender også det minste hos en mannsperson, sågar med bart.- Takk for at dere kom og gjorde årsmøtet til en representativ forsamling. Det er viktig når vi tar fatt på nye arbeidsdager på bedriften, avslutter Terje Næss (han var ikke på valg) før alle går ut av døren og ned tre etasjer. Ute på gata settes kursen mot Strandpromenaden 31, hvor pizza og øl venter. For en og annen skal det nok også bli en tur på byen i løpet av kvelden.- For mange av dem er det den eneste gangen i løpet av året. Sannelig er det velfortjent! får Fædrelandsvennen høre i trappa.Nesten på sekundet har det gått en time siden årsmøtet tok til.rune.o.reinertsen@fvn.no