Det skjedde på CERN, verdens største senter for forskning på partikkelfysikk. Her ble World Wide Web (www) ble skapt i 1990 som et resultat av at forskerne trengte enklere måter å dele filer og data på enn ved e-post og filoverføring.

Nå er det Big Bang som står i fokus på CERN. Hva er universet laget av, og hvordan oppsto det? Svaret håper forskerne ved CERN å finne når den største og mest energirike av alle partikkelakseleratorer, LHC (Large Hadron Collider), står ferdig i 2007. Akseleratoren ligger på mellom 50 og 150 meters dyp mellom Jura-fjellene og Genevesjøen på grensen mellom Sveits og Frankrike. Den er 27 km lang og går i en sirkel under jorda i en like lang tunnel.

Kongeparet og deres følge fikk en omvisning i det enorme underjordiske anlegget der forskere fra hele verden vil prøve å finne svar på verdens opprinnelse.

Norsk deltakelse

Nordmannen Steinar Stapnes, som er nestleder for verdens mest avanserte og største partikkeldetektor ATLAS, viste kongeparet rundt nede i anlegget, som huser ett av de største og mest kompliserte fysikkeksperimenter noensinne.

Norge er ett av 20 medlemsland i CERN og har vært med siden laboratoriet ble etablert i 1954. Årlig betaler Norge en medlemskontingent på 100 millioner kroner, som er 2 prosent av CERNs budsjett. I tillegg finansierer Norges forskningsråd såkalt følgeforskning som skal bidra til at Norge får best mulig utnyttelse av eksperimentene ved CERN. Norske universiteter sender også forskere til CERN for kortere eller lengre perioder.

Rundt 80 nordmenn arbeider ved CERN, 20 av dem er fast ansatt, de øvrige er studenter og forskere fra Norge.

Seminar

I forbindelse med kongeparets besøk arrangerer Forskningsrådet et to dagers seminar for norske forskere og norske bedrifter.

– Grunnforskningsmiljøet ved CERN tiltrekker seg ledende leverandører fra hele Europa innen de fleste teknologiske felter, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Norges forskningsråd.

Han sier at målet med seminaret er å skape en møteplass for forskere ved CERN og norsk høyteknologisk industri.

– Flere norske bedrifter leverer varer og tjenester til CERN i dag, for eksempel innen detektorteknologi og mikroelektronikk. Men potensialet for økte norske leveranser er betydelig. Dette bør norske bedrifter i større grad gripe fatt i, sier Hallén.

Bare i fjor kjøpte CERN varer for 3,7 milliarder kroner og foretok innkjøp av tjenester for 865 millioner kroner.