For ett av barna er foreldrene sikre på at barnet ikke har spist morrpølse eller at de har hatt morrpølse i huset, og for to barn er det bare barnehagen som har hatt slik pølse.

– Vi er ikke hundre prosent sikre, men tror det kan være en sammenheng likevel. Vi er i gang med å dobbeltsjekke for å se om det kan være noe foreldrene har glemt, sier Preben Aavitsland ved avdeling for infeksjonsovervåking i Nasjonalt folkehelseinstitutt til NTB.

Foreldrenes opplysninger om hva de syke barna kan ha fått i seg er helt avgjørende for å finne fram til smittekilden. En gruppe friske barn blir brukt som kontrollgruppe for å sjekke ut matvarer som begge grupper har spist.

Indirekte smitte

Hvis E.coli-bakterien finnes i morrpølse, kan den ha forurenset annen mat som barna har spist og smittet dem på den måten, selv om det er større risiko for sykdom hvis man smittes direkte. Bakterien kan overleve på en tallerken eller kjøkkenredskaper.

Aavitsland forstår at folk blir forvirret over motstridende råd, men understreker at det er en balansegang mellom ulike hensyn når man har mistanke om at en matvare er smittekilde.

– Vi kan ikke si fra altfor tidlig, for da måtte vi advart mot 30 ulike matvarer. Men vi kan ikke si fra for sent heller, for da kan folk bli smittet. Vi mener vi oppdaget smittefaren fra morrpølse så fort det var mulig, men dette må vi selvfølgelig se kritisk på i ettertid, sier Aavitsland.

Han understreker at folk skal være sikre på at Folkehelseinstituttet sier fra når de har mistanke.

– Vi kan ikke bare sitte på den mistanken uten å si fra, selv om vi ikke er hundre prosent sikre, sier han.

Ikke låst

Han avviser at Folkehelsa låste seg for tett til kjøttdeigsporet og blokkerte for andre muligheter.

– Vi er alltid åpne for andre muligheter. Da jeg sa i mediene at kjøttdeig fra Rudshøgda var en sannsynlig smittekilde, jobbet alle mine folk med å motbevise det jeg sa. Det var først rundt 15. mars at vi ble klar over at det kunne være pølsene, og da måtte vi gå tilbake til de seks første pasientene for å intervjue dem grundigere, sier han.

E.coli-bakterien skal også kunne forekomme i yoghurt, men det er ikke noe viktig spor.

– Når det gjelder yoghurt, er det ikke samme forskjell mellom pasientene og den friske kontrollgruppen som vi har sett når det gjelder morrpølse og kjøttdeig, sier Aavitsland.

Han håper det skal være mulig å påvise den farlige E.coli-bakterien, men det kan ta noen dager.