VENNESLA: — Jeg får min lønn i himmelen, sier Robstad muntert mens han manøvrerer den nesten fire tonn tunge dieseldrevne doningen rundt Nabøvarden.Mørket har senket seg. Innimellom snøbygene titter månen fram og legger en trolsk maske over landskapet. Naturen - et hjem for mange

Løypeleggeren er alene med naturen.Det finnes utallige Robstad-er i Idretts-Norge. De som år etter år krummer ryggen for å legge forholdene til rette for aktive og mosjonister i alle aldre. Og som finner tilfredsstillelse i andres glede.Ikke en krone i lønn. Den frivillige innsatsen er tuftet på ren idealisme.- Jeg blir glad, jeg, når jeg ser så mange som bruker løypene vi kjører opp. Dette er jo forebyggende helsearbeid på sitt beste, sier Robstad engasjert, før han avbryter seg selv:- Her er det en særing som har gått, fortsetter han i det han oppdager et Sondre Norheim-tråkk utenfor den nypreparerte veibanen bak oss.Drivenes er denne ivrige venndølens annet hjem. Over 12.000 gratistimer

Helt fra en løypekomité ble dannet tidlig på 80-tallet, har Svein Robstad og hans dugnadskamerater lagt ned mellom 12.000 og 13.000 dugnadstimer i å utbedre og vedlikeholde det tre mil lange turløypenettet rundt Moseid- og Nasbøvarden.- Ett år kom vi opp i over 1000 timer.Ifølge Robstad startet arbeidet med å hogge trær, drenere myrer, legge rør og sprenge fjell fordi alle andre steder i Norge hadde bedre løypetilbud.- De første årene bar vi sekker innover heia fulle med dynamittkubber og annen redskap.På 70-tallet ble de første sporene satt med scooter. Noen år senere kjøpte Vennesla kommune inn sin første maskin.Løypekomiteen i Vennesla har til og med hatt folk på trygd som har hjulpet til. Og velvilje fra mange grunneiere. Må skaffe penger selv

Penger må de skaffe selv. Vennesla kommune har lønnede sjåfører på ukedager, men gir ikke tilskudd. Sponsorhjelp på 100.000 kroner, kontingent på rundt 40.000 fra brukerne via giroer på bilrutene og 70.000 i tilskudd fra Midt-Agder friluftsråd, sikrer driften.Robstad stopper opp. På Nasbøvarden, en halv time før midnatt. Det er tid for kaffe, tørr fyrstekake og en sjokoladebit.60-åringen snakker om hvilke trær som står for fall - han mener landets friluftsråd burde hatt tilskudd fra helsebudsjettene - og om kona, som påstår at hun fortsatt er glad i ham, selv om gubben sjelden er hjemme i vinterhalvåret.- Dette er avkobling - mine fritimer, sier Robstad.Idrettspresident Karl-Arne Johannessen kan ikke få fullrost jobben de mange ildsjelene gjør.- Uten dem stopper Idretts-Norge. Vi er helt avhengig av dem.frode.lindblom@fvn.no