MOI: Stolpehull etter et tretti meter langt hus fra vikingtiden. Kokegroper fra romertiden. Gjenstander som kniv, ljå, brynestein og beinrester.

Dette er bare noen av oldfunnene langs riksvei 9, nord for Ose i Bygland. Her ses nå hundrevis av små merkelappet i den avdekkede sanden under matjorden til gårdene på Moi. Hver merkelapp representerer et funn av arkeologisk interesse. Totalt mer enn 1000 registreringer.

Midt ute i det nær 16 mål store området sitter arkeologer og graver forsiktig i noen store hull i bakken. De sitter i restene av et 30 meter langt hus fra vikingtiden, trolig nær 1200 år gammelt.

Lenger nord i feltet viser en annen type stolpehull at her har det ligget et enda eldre hus. Trolig fra bronsealder, 600-700 år før Kristus.

Det er leder for arkeologene fra Kulturhistorisk museum i Oslo, Gaute Reitan, som viser de eldgamle sporene etter bosetting til Fædrelandsvennen mens vi forsiktig rusler nedover de flate, avdekkede jordene.

Veiutbygging

Ifølge forskrifter som utbyggerne av den nye riksvei 9 må rette seg etter, skal området undersøkes for fornminner. I skogkanten ligger flere gamle gravhauger og topografien tilsier at her har folk bosatt seg opp gjennom tusenårene.

Blant funnene er det mange kokegroper fra romersk tid, 1500 til 2000 år gamle. Det var ved hjelp av glohete steiner i hull i jorden at folk stekte maten sin på den tiden.

En uvanlig stor kokegrop forundrer arkeologene. Nær kokegropen tegner grunnrisset av et 50 meter langt hus fra Romertiden seg. Her ligger også restene av ei smie fra samme tidsrom.

— Kan det være storbonden fra dette huset som har invitert til fest og kanskje stekt oksen sin her? Eller har det kanskje vært ei badstue? undrer Reitan.

Vikinghus

Stolpehullene etter vikingehuset er ifølge Reitan det mest interessante enkeltfunnet. Her er det også funnet rester etter ildsted inne i huset samt en kniv, ljå, brynestein, beinrester, jern- og bronsegjenstander.

  • Det er mange gravfunn fra vikingetiden i Norge - spesielt mange fra Setesdal - men bosettingsanlegg fra vikingetiden er dårlig kjent. Dagens gårder er nemlig ofte blitt plassert oppe på tuftene der vikingehusene sto, opplyser arkeologen.

Alle funnene blir lagt inn på et digitalisert kart. Etter hvert som disse kommer til syne på kartutskriftene ses området i «fugleperspektiv». Da ser arkeologene tydelig hvordan bygningene er plassert i forhold til hverandre og hvor blant annet gjerder har gått.

Tidsepoke

— Hele området her er interessant. Vi finner ut hvordan folk har levd i de forskjellige tidsepokene. Vi ser utviklingen fra bronsealderbosetting via Romertid, Vikingtid, Middelalder til dagens gårder på Moi, sier Reitan og nikker mot brukene på vestsiden av veitraseen.

I løpet av denne uken blir arkeologene ferdig med feltarbeidet. Snart kan veientreprenørene begynne arbeidet sitt. Da forsvinner gropene, stolpehullene, smiehullene, de brente steinene med mer under asfalt. Etter hvert blir funnene katalogisert. Gjenstandene som er funnet blir værende på Kulturhistorisk Museum.