TRONDHEIM: Under fremføringen av den kjente salmen «Å leva det er å elska», måtte kronprinsesse Mette-Marit et øyeblikk fram med lommetørkleet. Da Aleksandra Wróbel sang «Jeg folder mine hender små, i takk og bønn til deg...» så kronprinsparet på hverandre og smilte gjenkjennende til den lille aftenbønnen som de sikkert synger for sine egne barn.

Festgudstjenesten i Nidarosdomen var preget av tekstlesning, musikk og vakker korsang. Dagens tekst fra Matteus 5. kapittel «Dere er verdens lys» ble først lest både på samisk og norsk.

I Trondheim var det folkefest da kong Harald, dronning Sonja, kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit i strålende sommervær spaserte fra Stiftsgården til jubileumsgudstjenesten i Nidarosdomen.

Hvor lenge det norske monarkiet skal bestå, er opp til folket, sier kong Harald.

– Vi er her så lenge folk vil ha oss, sier kongen, som ikke ser bort fra at Ingrid Alexandra en gang i fremtiden signes i Nidarosdomen som Norges dronning.

Torsdag feiret han og resten av kongefamilien 100-årsjubileet for kroningen av kong Haakon og dronning Maud i Nidarosdomen 22. juni 1906. – En strålende dag, nydelig stemning under gudstjenesten, en fin regalieutstilling og flott vær. Hva mer kan man ønske seg, var kongens kommentar til jubileumsdagen.

Til tross for den flotte opplevelsen, synes han ikke gjeninnføring av kroningsseremonien er noen god idé.

– Jeg tror vi lar den i 1906 være den siste, sa kong Harald under et kort møte med pressen torsdag ettermiddag.

Høydepunkt

Den stemningsfylte og høytidelige festgudstjenesten i Nidarosdomen ble et klart høydepunkt under feiringen av 100-årsjubileet. Både kong Harald og dronning Sonja var tydelig rørt flere ganger under den fem kvarter lange seremonien.

Til stede i kirken var blant andre 17 av kong Haakons og dronning Mauds 26 etterkommere – tre barnebarn, ni oldebarn og fem tippoldebarn.

Prinsesse Märtha Louise og Ari Behn var plassert i kirkens kordel sammen med konge— og kronprinspar. Det var også kongens to søstre prinsesse Ragnhild og prinsesse Astrid sammen med ektemenn, barn, svigerbarn og barnebarn.

Tvers overfor de kongelige satt representanter fra det offisielle Norge, blant dem statsminister Jens Stoltenberg og stortingspresident Thorbjørn Jagland.

– I hundre år har folk og kongehus reist sammen, gjennom gode og vonde tider. Vår reise skal fortsette, inn i en fremtid vi ikke kjenner, sa biskop Finn Wagle i sine åpningsord under gudstjenesten.

Det var biskop Wagle som i 1991 signet kong Harald og dronning Sonja i den samme kirken.

Joik og magedans

– For dronningen og meg var det et helt naturlig valg å fortsette tradisjonen med signingen som en personlig handling og som en videreføring av de lengste linjer i vårt folks historie, sa kongen blant annet i sin tale etter gudstjenesten.

Underveis til kirken ble de kongelige underholdt med sang og musikk, joik og magedans. Skoleelever fra Trondheim kommune lot kongefamilien og noen tusen trøndere og turister langs Munkegata bli kjent med noe av innholdet i «Den kulturelle skolesekken».

De kongelige kvinnene var iført bunad, dronningen og prinsessen i Øst-Telemarksbunad og kronprinsessen i bunad fra Hardanger. Hardangerdrakt er for øvrig den eneste norske bunaden dronning Maud var avbildet i.

Kongefamilien forlot festgudstjenesten til tonene av «Kroningshymne ved Kong Haakon VIIs og Dronning Mauds kroning i Trondhjems Domkirke».

Riksregaliene

Kong Harald tok sin tallrike familie med da han etter gudstjenesten ble vist rundt i det nye riksregalierommet i Erkebispegården. Mange av familiemedlemmene hadde smugtittet på utstillingen dagen før, men for kronprinsesse Mette-Marit var det første møte med denne delen av Norgeshistorien.

Det var dronning Sonja som tok ordet under omvisningen, der hun fortalte sin svigerdatter historien bak de tre kronene – kongekronen, dronningkronen og arvefyrstekronen, som aldri har vært i bruk.

– Den er for øvrig laget av samme gullsmed som har laget sølvet til slottskapellet, kunne dronningen fortelle.