— Det er klart at årets jordbruksoppgjør vil ha konsekvenser også hos oss i Vest-Agder. Men det har enda større konsekvenser hvis vi ikke gjør noe. Hvis vi ikke forbereder landbruket på den utviklingen som er i gang, gjør vi noe veldig galt, sier Ansgar Gabrielsen til Fædrelandsvennen.Men Gabrielsen som er Høyres fraksjonsleder i Stortingets næringskomité, mener at de som lever av landbruket fremdeles har for dårlige vilkår.- For mye av overføringene går til folk som etter mitt skjønn strengt tatt ikke burde ha overføringer, sier han. Høyres stortingsrepresentant fra Vest-Agder mener utviklingen nesten har stått helt stille når det gjelder størrelsen på melkebruk i fylket.- Gjennomsnittsbruket på Sørlandet har ikke utviklet seg i det hele tatt de siste 15 år. Det står på 13-14 kyr per bruk, og det er klart at dette er ikke kostnadseffektivt.- Hva vil være den naturlige størrelsen på et melkebruk?- Det er vanskelig å si noe eksakt om det, men vi må i alle fall ha en naturlig utvikling i retning av å ta ut et effektiviseringspotensial. Det kan for eksempel gjøres med samdrift, som etter mitt skjønn bør tilstrebes i mye større grad - kort og godt fordi bonden skal ha mer igjen.Det vil være å forsømme seg som politiker å ikke gjøre disse grepene nå, mener Gabrielsen.- Nye WTO-forhandlinger kommer. Vi kan ikke ha et system der vi har verdens høyeste matvarepriser, vi har verdens høyeste overføringer - og samtidig har vi misfornøyde bønder.Gabrielsen tror vi må utvikle mer spesialisering enn det som har vært tilfelle hittil.- Vi kan ikke holde på med alt over alt. Jeg kan ikke skjønne at det skal være nødvendig å dyrke tomater nord for polarsirkelen, og at vi skal ha ordninger der en kommer like godt ut eller like dårlig uansett hvor i landet man driver. Den tiden tror jeg nå er i ferd med å gå i fra oss.Det er faktisk slik at i Finnmark koster det skattebetalerne nesten 100 kroner per kilo sauekjøtt for vinterforet sau. Vi kan ikke holde på lenger på denne måten, slår Gabrielsen fast.Han poengterer at vi vil få mer sysselsetting igjen ved å bruke en del av disse midlene til landbruket alternativt i de samme distriktene.- I dag går det ut 2500 årsverk av landbruket hvert år. Uansett hvor mye penger som er blitt kastet etter landbruket de siste 20-30 årene, går det likevel bare én vei.Gabrielsen tror vi må gå mer i retning av likt tilskudd per dyr og per dekar.- Vi kan ikke ha den enorme overkompensasjonen til dem som driver smått og urasjonelt - slik det har vært til nå. For fremdeles er det slik at man får en stor overkompensasjon for å drive smått, sier han.- Frykter du ikke at det blir glissent i Agder-bygdene med en slik politikk?- Fra 1950 til i dag har vært at det har vært tilbakegang i de distriktene som utelukkende lever av landbruk. Hvis man ikke gjør andre grep, vil den trenden fortsette. Vi kan jo ikke akkurat si at landbrukspolitikken har vært vellykket. Vi har brukt milliarder uten i det hele tatt å få måloppnåelse. Jeg mener definitivt at vi må fortsette på en strukturutvikling, og «premiere» dem som lever av landbruket. De som driver mer hobbypreget, får gjøre det uten å ha store overføringer fra statsbudsjettet.Når det gjelder matpriser, mener Gabrielsen det er en uinteressant problemstilling at vi bruker bare 12-13 prosent av inntekten vår til mat.- Det er helt uinteressant for dem som reiser til Danmark for å handle. De ser at det er langt billigere landbruksvarer å få tak i innen rekkevidde, og da gjør de det.- Har du sans for argumentet om at norsk mat er renere og tryggere?- Jeg synes ikke jeg kan lese frykten i øynene på dem jeg ser på ferja fra Hirtshals når de kommer med bæreposene fra slakter Winther. Forestillingen om at alt er så perfekt her i landet og at det er bare «bånn i bøtta» over grensa, er en forestilling som jeg tror den jevne forbruker ikke ser. Men jeg registrerer at landbruksorganisasjonene prøver å spre det inntrykket, sier Ansgar Gabrielsen.