KRISTIANSAND: — Var det ikke i dine tanker at du kunne brukt kniven mot Viggo? spurte aktor, statsadvokat Edward Dahl, da han fikk høre Andersens historie fra drapsstedet i går.- Nei, det tenkte jeg ikke på. Jeg hadde ikke noe mer overtak over ham, selv med kniven, svarte Andersen.Lavmælt, men med klar røst fortalte den overgrep- og drapstiltalte 20-åringen om de siste dramatiske minuttene av de to jentenes liv i går.Etter at han dagen i forveien hadde fortalt om hvordan Kristiansen tok initiativet til å lokke de to småjentene Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) bort fra stien de hadde fulgt hjem fra badeplassen i 3 Stampe, var dagen kommet til å fortelle hva som skjedde i det bortgjemte heiområdet like i nærhetenAndersen beskrev i detalj hvordan begge jentene først ble voldtatt, og siden drept etter tur. Kameraten hans, Kristiansen, hadde ifølge Andersen, myndig regi over de bestialske scenene som utspant seg i Baneheia bare 75 meter fra den trafikkerte turstien.Først voldtok Kristiansen den ene jenta, mens Andersen satt med ryggen til. Deretter skal Kristiansen ha tvunget kameraten sin til å begå overgrep mot henne. Etterpå ble den andre jenta hentet fram fra et sted like i nærheten, hvor hun var blitt plassert med bind for øynene. Hun ble ifølge Andersen misbrukt kun av Kristiansen.Dyttet Kristiansen
Andersen fortalte i går at han for første gang reagerte fysisk da Kristiansen like etter det siste overgrepet drepte den ene jenta.- Jeg sprang mot Viggo og dyttet til ham slik at han slo kollbøtte. «Hva faen er det du holder på med?» ropte jeg. Deretter oppsto det en krangel mellom oss, fortalte Andersen i går.Krangelen endte med at Kristiansen presset kniven inn i siden på Andersen og kommanderte ham til å drepe den andre jenta.- Viggo sa at det var enten henne eller oss begge, fortalte Andersen. Sakte tok han imot kniven som han så rettet mot den siste jenta og drepte henne.Ubevæpnet
Det er denne historien Jan Helge Andersen nå må underbygge og forsvare i Kristiansand byrett. Han beskriver seg selv som en viljeløs og passiv deltager i det hele. En person som reagerer sterkt på de ugjerninger som skjer, men som ikke evner å gjøre noe for å stoppe dem.Først satt han passivt med ryggen til og hørte på at Kristiansen forgrep seg på de to jentene. Siden tok han imot drapskniven fra Kristiansen, og drepte egenhendig den andre jenta, angivelig under trusler fra den da ubevæpnede Kristiansen.20-åringen ble i går bombardert med spørsmål fra aktor, og senere også av sin forsvarer om hvorfor han ikke gjorde mer for å stoppe de bestialske overgrepene mot de to forsvarsløse jentene. Aktor hadde åpenbart vanskelig for å akseptere at Kristiansen kunne ha hatt så stor makt over sin kamerat som det Andersen gir inntrykk av.Dahl mente blant annet at Andersen må ha hatt flere anledninger til å rømme. Ikke minst da Kristiansen var opptatt av å forgripe seg på jentene, og hadde buksene nede.- Du kunne ha løpt din vei da, kunne du ikke? spurte aktor.- Vet ikke.- Tenkte du at Viggo kunne komme hjem og drepe deg etterpå?- Jeg tenkte den tanken, ja, svarte Andersen.Fikk kniven
Da Kristiansen etter å ha begått det første drapet rakte kniven til sin kamerat, hadde Andersen for første gang det fysiske overtaket på åstedet. Kristiansen, som er betydelig mindre enn Andersen, ble stående ubevæpnet, mens Andersen holdt kniven i høyre hånd.I stedet for å drepe den lille jenta, kunne han ha gjort noe annet der og da.Andersen fortalte at mange tanker løp gjennom hodet hans. Men ingen av dem gikk på å uskadeliggjøre Kristiansen.- Jeg vurderte å kaste kniven langt av gårde, for at Viggo skulle løpe etter den. Da kunne jeg ha rømt med den siste jenta. Men så tenkte jeg at Viggo kanskje ikke kom til å gjøre det, fortalte Andersen.Han lurte også på å stikke av der og da, men da var han sikker på at Kristiansen ville ta ham igjen og drepe ham.Andersen tror at Kristiansen tvang ham til å drepe den andre jenta, for å få en medskyldig, og for å hindre at Andersen skulle gå til politiet.En god venn
Aktor gikk i går dypt inn på vennskapsforholdet til de to Egsguttene og stilte spørsmålet om Andersen egentlig hadde noe grunnlag for å være så redd for sin kamerat. Andersen har beskrevet Kristiansen som en god venn som han kunne gå til med problemene sine. Han kunne være sta og kranglete, men også hjelpsom.- Hadde du noen gang blitt truet av Viggo før hendelsen i Baneheia? ville aktor vite.- Nei, ikke seriøst truet, svarte Andersen.Men Andersen holdt fast ved at Kristiansen forandret seg totalt den fatale ettermiddagen i Baneheia. Han var en annen person, og Andersen bedyret at han var overbevist om at var blitt drept, dersom han ikke hadde gjort som kameraten sa.Skjulte sine spor
På drapsstedet i Baneheia deltok Andersen aktivt i arbeidet med å skjule udåden. Med drapskniven i hånden skar han einerkvister som ble brukt til å dekke de to døde jentene. Skog og jord ble brukt til å skjule spor på bakken. Kristiansen fant selv et egnet gjemmested for jentenes badetøy - et hull i en gammel steindemning like ved.Den blodige plastposen som tøyet var blitt oppbevart i, stakk Kristiansen i sin egen lomme. Kniven tok han også hånd om. Den sier Andersen at han aldri så noe mer til. Han antar Kristiansen har kastet den på søppelbilen, ettersom han jobbet i renovasjonsvesenet.Deretter drog de to drapsmennene fra stedet samme vei som de en times tid i forveien hadde kommet inn dit. Ferden gikk over en kolle og ned til den beferdede stien ved 3. stampe, hvor de to ifølge Andersen skilte lag.Andersen gikk en omvei gjennom skogen før han kom hjem. Kristiansen gikk sannsynligvis tilbake til bommen ved Svarttjønn hvor han hadde låst sykkelen sin.Samme kveld møttes de to på trappa hjemme hos Kristiansen. Dagen etter traff de hverandre i Baneheia og samkjørte en forklaring som de skulle gi politiet, dersom de ble spurt om saken.Ikke langt unna var leteaksjonen etter de to savnede jentene i full gang.