— I dag har vi nådd en ny milepæl; akterskipet skal fram i lyset. Riktignok gjenstår det noe arbeid før vi er ferdig, men vi er rimelig stolte over det resultatet vi nå viser fram, sa prosjektleder Svein Vik Såghus til publikum i går.
Forrige milepæl, i 2003, var da dampskipet ble sjøsatt og kunne flyte på egen kjøl.
100 millioner
Det nærmer seg ferdig skip. Om et par-tre år kan det unike museumsskipet stå klart til innrykk, takket være 20 par flittige arbeidsnever på Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter.
Da er det brukt mellom 80 og 100 millioner kroner, og gått over 15 år siden Stortinget bevilget de første fem millionene til restaurering.
I helgen var det dampskipstreff i Kristiansand, dermed var rammen den beste for å fjerne duken, eller presenningene, fra akterskipet. Så ble skorsteinen festet, fløyta testet, og diskotekrøyk pumpet ut gjennom pipa som erstatning for damprøyk.
— Dette er et unikt prosjekt, hvor man restaurerer omtrent fra spiker til seilferdig skip, sier en fornøyd Magne J. Hansen, skipper på D/S ”Børøysund” som hadde tatt turen fra Oslo til Kristiansand for helgen.
Han var mangeårig formann i Norsk Veteranskipsklubb, og helt sentral da ”Hestmanden” i 1979 ble reddet fra opphugging. Dette skipet har klart seg gjennom det mest urolige farvann.
— Det var en episode under krigen der det tyske krigsflyet hang seg fast i masten på ”Hestmanden”. Flyet styrtet, men skipet ble ikke skadet, beretter Hansen.
Til byen i 1992
— Det har overlevd to verdenskriger, er det eneste gjenværende fra Nortraship-flåten og vårt århundres Gokstad-skip, supplerer KrF-politiker Harald Sødal.
Først sankthansaften i 1992, etter mye om og men, klappet skipet til kai i Kristiansand.
Neste milepæl er skipet forut for broa, deretter ferdig museumsskip med auditorium, to utstillingsrom og 20-30 lugarer. Målet er å sende skipet ut i sin gamle rute langs kysten for å fortelle historien om norsk sjøfart i krig og fred.
”Hestmanden” er samtidig et minnesmerke over innsatsen til 20.000 krigsseilere, regnet som Norges viktigste bidrag til alliert seier. Derfor er det Staten ved Riksantikvaren som betaler restaureringen, mens museumsdelen er et spleiselag.