KRISTIANSAND: Det hevder Trond Idås fra Norsk Journalistlag som har undersøkt ettervirkningene etter arbeidet med norgeshistoriens verste barnedrapssak.
Fester seg— For det første har mye av det de var vitne til i rettssaken festet seg. Det er ting som fortsatt stadig dukker opp i bevisstheten, enten det er bilder eller ting som ble sagt, sier Idås til NRK.
Journalister har opplyst til Idås at bilder og opplevelser fra saken kommer til dem i drømmene.
— Det forteller en del om hvor sterkt en sånn sak kan påvirke både journalister og andre som var i retten, sier Idås.
- Husker ordrett
— Det som sitter i er beskrivelser og bilder som kom fram under rettssaken. Mange husker ordrett det siste jentene sa, nå ti år etterpå, sier psykolog Gjermund Tveito til Journalisten. Han stod sentralt i arbeidet med å bearbeide vonde inntrykk da Baneheia-saken gikk i retten på begynnelsen av 2000-tallet.
Gjennom undersøkelsen har Idås klart å påvise at journalister, som jobbet med saken, har blitt bedre innen sitt fagfelt.
— Det å dekke denne saken har gitt dem et helt annet innsyn i pårørendes situasjon i sånne saker. De har blitt mer følsomme og empatiske i forhold til dekning av denne type saker, forteller Idås.
Dårlig på debriefing
Ifølge Idås har det vært liten tradisjon i journalistkretser for å bearbeide sterke inntrykk etter å ha jobbet med alvorlige straffesaker. Det legges til rette for debriefing i større saker, men ikke i de mindre som kan være like brutale.
— I denne type store saker gjøres det mye godt arbeid fra redaksjonenes side. Min bekymring går mest til de mer dagligdagse nyhets-hendelsene som også bringer med seg sterke inntrykk, trafikkulykker, branner også videre. Her er det ikke vanlig å ha oppfølging, sier Idås.
Han mener forberedelse er nøkkelen.
— Det er en mye større bevissthet rundt hvordan denne type saker påvirker journalister nå enn det var for ti år siden. Det viktige er at redaksjonsledelsen - som sender folk ut på tøffe oppdrag, prøver å forberede folk i best mulig grad, og ikke minst at det blir en oppfølging etterpå, slik at folk får bearbeidet de sterke inntrykkene de har blitt eksponert for, mener Idås.