KRISTIANSAND: — Alle bildene er tatt inne i og utenfor det gamle psykiatribygget på Sørlandet sykehus i sommer. De minner oss om tiden da sykehuset het Eg og var et rent psykiatrisk sykehus, forklarer legen.
- Hvorfor er det viktig å minnes et så dystert kapittel av sykehusets historie ?
— Fordi det hører med og fordi den handler om mennesker og en brutal virkelighet. Ikke alt var bedre før.
Bildene, jevnt fordelt i svart/hvitt og farger, vil i hele september være utstilt i sykehusets foajé.
Hjelp til å se
— Jeg har vært nevrolog i 20 år og alltid vært nokså interessert i foto. Flere av disse bildene har motiver mange kan se hver eneste dag, uten at man ser dem. Man trenger så visst ikke dra langt av sted for å finne spennende motiver, sier Bøe, som håper utstillingen kan medvirke til at flere åpner øynene.
I sommer har han saumfart det gamle sykehusbygget fra 1881 fra kjeller til loft for å finne spor etter drift og pasienter med sitt kamera.
Han snakker om tårnrommet, der bare de mest velstående hadde tilgang, på den tiden da psykiatriske aldri kom hjem igjen.
Der står fremdeles stilfulle og nedstøvede møbler.
— Det sies at det spøkes i dette rommet. Min vurdering er at bare duer og eventuelle flaggermus har tilhold der oppe, sier Bøe om rommet der et slitent veggmaleri av en spellemann sier noe om lengsel etter glede.
I et annet loftsrom står et skilt stuet vekk, med tegning av Eg sykehus anno 1957. Den ideen kom aldri lenger enn til loftet.
Veggskrift
De mindre velstående pasientene i det psykiatriske sykehuset bodde på seksmannsrom, fordelt fire avdelinger.
Men mange, også blant disse, kom aldri hjem igjen,
Så sent som på 1960-tallet hadde mer enn 500 pasienter tilhold
i det gamle sykehuset. På murveggen langs luftegården, som i dag er park, er diverse tegn risset inn med stein eller spiker til en uforståelig veggavis.
Kanskje i desperasjon, kanskje av kjedsomhet.
Magne Bøe har satt navnet Spor på sin fotoutstilling.