Biskopen er personlig konkurs i kjølvannet av lånene Baasland og ektefellen Bodhild tok opp for å hjelpe sønnen Bjarte.

«Betalingsudyktigheten anses ikke å være av forbigående karakter. Lagmannsretten finner etter dette at Baasland er insolvent og vilkårene for åpning av konkurs i hans bo er til stede,» konkluderer lagmannsretten, ifølge Aftenbladet.no .

Da konkursbegjæringen ble behandlet i Stavanger tingrett 11. september, erkjente Ernst Baasland at han var insolvent. Senere anket Baasland konkursåpningen i tingretten. Han anførte da at han ikke kjente til alle låneopptakene som kona Bodhild hadde foretatt.

Hevdet sin uvitenhet I anken hevdet Baaslands advokat Atle Helljesen at Ernst Baasland var ukjent med at kona Bodhild Baasland inngikk en låneavtale på 12,5 millioner kroner 31. oktober i fjor, samme dag som han selv inngikk en låneavtale på 3,8 millioner kroner. Begge avtalene ble gjort med Bodhild Baaslands søskenbarn Finn Finsnes.

Ifølge advokat Helljesen unnlot Finsnes å gi Baasland nødvendig informasjon før låneavtalen ble signert i oktober i fjor. Dette til tross for en «personlig samtale» de to imellom.

«Dersom Ernst Baasland var gjort kjent med at Bodhild Baasland samme dag undertegnet låneavtale stor 12,5 millioner kroner med Finn Finsnes, ville han ikke ha undertegnet låneavtalen på 3,8 millioner kroner som han i utgangspunktet var meget skeptisk til, og bare under stor tvil aksepterte å undertegne,» skriver Helljesen i anken.

Ikke presset I lagmannsretten har Baasland lidd et solid nederlag. Lagmannsretten kan ikke se at Baasland ble presset til å underskrive lånet fra Finsnes i oktober i fjor:

«Lagmannretten finner ikke bevis for at Baasland ble utsatt for utilbørlig press da han undertegnet, selv om han kan ha følt et betydelig press».

Bevisst uaktom Når Baasland hevder at han i ettertid ser at han ikke hadde alle relevante opplysninger før han underskrev låneavtalen med Finsnes, kan han bare skylde på seg selv, mener retten. Lagmannsretten mener biskopen hadde alle muligheter til å stille de spørsmål som var nødvendige. Ifølge kjennelsen var Baasland «bevisst uaktsom».

«Som nevnt kan lagmannsretten ikke se at Baasland ble utsatt for utilbørlig press. Han ble ikke tvunget til å skrive under, og gjorde det først etter at Finsnes hadde forlatt stedet. Han ble gitt mulighet til å områ seg og til å drøfte forholdet med konen eller med andre. Konsekvensen av ikke å skrive under, var at lånet ikke ville bli gitt,» skriver lagmannsretten.

Baasland burde skjønt Baasland hevder selv at han ikke hadde mulighet til å innfri lånet på 3,8 millioner kroner uten bidrag fra sønnen Bjarte. Da må det ha vært desto mer vesentlig for Baasland å innhente slik informasjon, mener retten.

«Når Baasland valgte ikke å stille spørsmål som måtte være nærliggende og sentrale å stille, og han måtte skjønne at disse kunne ha avgjørende betydning for hans evne til å oppfylle den avtalen han inngikk, enten det var som långiver eller garantist, var han bevisst uaktsom,» skriver lagmannsretten.

Kjennelsen var enstemmig.