KRISTIANSAND: Hun kunne gjort som de fleste andre, og hatt nok med seg selv. Men sånt har ikke Elfie Dørum sans for. Hun mener vi skal bry oss. Frivillighet ser hun på som en slags plikt. Alle bør yte frivillig innsats, mener hun.I går ga hun oss alle en anledning til å bidra med noen kroner til flomofrene i Asia. Hun takker for hver skjerv folk har gitt, liten som stor. Alt monner. Alt bidrar til å hjelpe et medmenneske over kneika.Dette er selve ledetråden i alt Dørum har gitt seg i kast med av politisk og frivillig virksomhet opp igjennom årene; å hjelpe andre til et verdig liv. Hennes iver for å få Norge med i EU skyldes ikke at det muligens skal gi Norge fordeler, men ønsket om å dele byrdene.— Jeg er en ihuga verdensborger, slår Dørum fast.For noen år siden visste alle i Kristiansand hvem Elfie Dørum var, ettersom hun var en sentral skikkelse i Ap-gruppa i bystyret. Hun satt i formannskapet, i teknisk utvalg, var leder av styret i KEV og er fortsatt leder av Kristiansand kommunale pensjonskasse. Hun har vært medlem av representantskapet i Plussbank og er nå det samme i Spareskillingsbanken. I 1994 var hun hærfører for Europabevegelsen i Vest-Agder. Ettersom hun er uhyre opptatt av næringsutvikling, er Dørum fortsatt styremedlem av Kristiansand næringspark. Som engasjert mor ble Elfie Dørum den første og eneste forelder deltidsansatt i Kirke- og undervisningsdepartementet på 80-tallet. Foreningen til foreldre i grunnskolen, KOMFUG, er hun gudmor til.Elfie Dørum har hatt så mange verv at hun knapt selv har oversikt. Derfor er det ingen overdrivelse når folk kaller henne et engasjert menneske. Ti timer i uken anslår hun at hun bruker på frivillig arbeid for Røde Kors.Når hun en sjelden gang har fri, går hun på kino, eller bruker abonnementet på konsertene til Kristiansand Symfoniorkester.Men ikke alle vet at hun også er et sterkt medfølende menneske, både for dem som lider under fjerne himmelstrøk, men også for kolleger, venner og folk hun ikke kjenner så godt.Elfie Dørum kjenner det på seg når folk ikke har det så bra og går gjerne rett på utfordrer dem til å dele med henne det de bærer på. Hun har antenner for å vite når folk trenger ekstra oppmerksomhet, og gir det.Men hun vet også når hun ikke er ønsket, og lar være å trenge seg på. «Elfie er hele fargeskalaen, en nyansenes mester», sier en av hennes venner.Hun opererer også på hele maktskalaen i samfunnslivet, fra styreleder med ansvar for milliarder det ene øyeblikket til å være sekretær i Sørlandets Kompetansefond det neste. Når vi spør hvordan det oppleves, ser hun undrende ut; synes ikke det er det minste rart å være både sjef og underordnet. Men så er hun kvinne, og synes teamarbeid er bedre enn egomarkering.Men dama er ingen pusekatt. Hun er tøff, utholdende og sta. Og uredd.- Jeg kan overkjøre folk. Og jeg kan virke arrogant, sier hun selv.En som ikke lot seg overkjøre av henne i KEV-styret var (den gang Frps) Vidar Kleppe. Til tross for at de to vedvarende var i tottene på hverandre, gir Kleppe Elfie Dørum det beste skussmålet.- Vi var rykende uenig, men jeg visste alltid hvor jeg hadde henne. Hun var åpen og klar. Det var aldri noe bakspill med henne. Elfie er grundig og seriøs og kjemper for det hun mener. Jeg har bare godt å si om henne som menneske, sier Kleppe.Etternavnet har Elfie Dørum fått gjennom et ekteskap som ble avsluttet for 19 år siden. Tilværelsen som enslig er for henne på den ene siden behagelig, på den andre siden utfordrende både praktisk og følelsesmessig.- Etter så mange år alene, har jeg utviklet en slags mur, eller skjerm, omkring meg som gjør at jeg ikke slipper menn innpå meg. Jeg orker ikke bruke energi på å starte på nytt. Samtidig kunne jeg godt tenke meg å ha noen å dele med. Jeg er blitt litt egen, jeg innser det, smiler hun.Elfie Dørum er klar over at sterke kvinner kan skremme bort menn.- Jeg er nok en utfordring for en del menn. Jeg tier ikke i forsamlinger, jeg tar ordet og argumenterer og er ikke redd for å ta lederskap. I det at vi kvinner står på vårt og engasjerer oss tydeliggjør vi at vi klarer oss uten menn. Jeg ser det. Og hva slags signaler er det da vi gir til unge menn? Sier vi at de må passe seg for unge kvinner som vil ha både jobb og barn? Jeg har ikke svar på dette, annet enn at vi må snakke med ungene om slikt fra de er ganske små, slår Dørum fast.For noen år siden møtte hun veggen. I 1993 tårnet livet seg opp både privat og på jobb, og hun utviklet tunnelsyn.- Jeg fikk en vanskelig sjef som jeg trodde jeg kunne takle. Så kunne jeg ikke det, sier hun.Dørum lånte hytta til noen venner og gikk rundt i skogen og hylte i 14 dager. Deretter tok hun lønnet permisjon i et år fra Elkem for å lede EU-kampen i Vest-Agder. Hun tapte den, men vant tilbake selvtilliten, motet og synet. Da sa hun opp jobben etter 23 år på Elkem og begynte eget firma og levde av å holde foredrag om helse-, miljø- og sikkerhet. Om somrene spedde hun på med jobb som is- og pølseselger i Dyreparken og guide og cruiseskipansvarlig for Destinasjon Sørlandet.- Selvstendig næringsdrivende må jo ha noe å leve av om sommeren også, sier hun nøkternt.Bortskjemt og fin på det er Elfie Dørum i hvert fall ikke.Ikke vegrer hun seg mot nye utfordringer heller, men takket ja til ny jobb som kontorleder for IT-firmaet Pragma. Der tar hun seg stadig i å opptre som mamma for IT-guttene.De klekker ut nye tekniske greier, og hun administrerer dem. Der ligger hennes talent. Hun løfter minst ett øyenbryn når vi spør hva hun synes om UDs takling av savnede nordmenn etter flomkatastrofen i Asia. - Ikke helt veladministrert, lyder svaret. - Jeg trodde på UD. Trodde de hadde kontrollen. Så hadde de ikke det. Vi tror at det finnes system som trygger oss i enhver situasjon. Så var det altså ikke mer system enn dette. Det er betenkelig, sier administratoren.Nå har hun valgt en tilbaketrukket rolle i samfunnet, litt mer i kulissene, men like fullt deltagende.Selv om Elfie Dørum ikke lenger sitter i bystyret, er hun vararepresentant og stiller på alle gruppemøtene til Ap. Hun har liten sans for at politikere klorer seg fast til taburettene.- Å sitte lenger enn 12 år i kommunestyret er en forbrytelse mot demokratiet. Det må være det absolutt maksimale, ellers dør underskogen ut. Erfarne trenger ikke stå først, de kan gi sine råd lenger bak, sier hun.Hun mener samfunnet trenger innspill fra yngre folk.- De unge lærer meg at det er ikke alt det gamle som har verdi, og at det går an å tenke på en helt annen måte enn jeg har tenkt. Mange unge har opplevd verden mye tidligere enn oss. Jeg var ikke utenlands før jeg var 40. Det er godt at de unge tenker på tvers av fysiske og mentale grenser på en annen måte enn oss eldre, sier Dørum.Det hun kanskje er mest tilfreds med hos sine egne to barn, er deres evne til å tåle motgang.- Noe av de viktigste vi kan gi de unge er evnen til å reise seg og gå videre, sier Dørum.Det samme gjelder hjelpearbeidet overfor flomrammede og andre som lider nød.- Vi må sette folk i stand til å ta vare på seg selv. Røde Kors yter primært nødhjelp for at folk skal komme seg på fote, sier hun.Til det trengs det masse penger i lange tider framover, også etter at fjernsynskameraene har dratt hjem, minner Dørum oss om.Hun forteller at flomkatastrofen har utløst et akutt handlingsbehov hos mange europeere.- Det gode med alle presseoppslagene har vært at folk har fått et behov for å være aktive. Det får mange tilfredstilt ved å legge penger i innsamlingsbøssene, sier Dørum.Men for lederen av Kristiansand Røde Kors er flomkatastrofen dessverre bare en av mange humanitære katastrofer som trenger nødhjelp. - Nøden er der hver dag, blant annet i Darfur, sier Dørum.Den er det ikke så lett å få penger til, nå som alt fokus er rettet mot flommen i Asia. Derfor vet Dørum at det gjelder å ri den sterke følelsesbølgen her hjemme for flomofrene før også den ebber ut. Også hun vet at vår interesse er blitt trigget spesielt fordi mange nordmenn ble rammet. - Kanskje gjør denne katastrofen oss oppmerksom på at livet er skjørt og at vi har en slags forpliktelse til å stille opp og gjøre det vi kan, håper Røde Kors-lederen.Fra tidligere bistandsarbeid i Serbia og Montenegro har hun erfart hvordan det strømmet til ukoordinert hjelp fra alle verdenshjørner.- Foreninger for hunder og foreninger for kvinner sendte ut folk parallelt med de store hjelpeorganisasjonene. Deres særinteresser var grunnen til at de var der. Sånn er det ikke i flomkatastrofen. I denne første fasen er hjelpernes primære ønske å gi nødhjelp, ikke å få folk til å interessere seg for hunder eller kvinnesak, sier Dørum.Derimot har hun erfart at hjelp må gis direkte til kvinner i land der patriarkatet står særs sterkt, som i Serbia og Monetenegro, ellers blir kvinnene rett og slett glemt.Dørum er også klar over diskusjonen om at store giverland som USA og India har andre motiver enn medmenneskelighet bak sine nødhjelpsgaver.- Jeg tror nok hele verden består av vikarierende motiver og dobbeltmoral, men det fritar ikke meg og deg fra vårt ansvar for å jobbe for å forbedre situasjonen for folk i nød. Som nødhjelpsarbeider må jeg tro at i bunnen av det disse landene gjør ligger et ønske om å hjelpe folk og gi dem troen på fremtiden igjen, sier Dørum.Hun er også opprørt over meldingene som kommer om plyndring, voldtekt av kvinner og kidnapping av barn fra katastrofeområdene.- Det er grådighet som ligger bak, «greed», sier hun med det engelske uttrykket nødhjelpsarbeidere bruker om fenomenet. - De frivillige organisasjonene er klar over at slikt kan skje, men har mer enn nok å gjøre med nødhjelpsarbeidet til å forhindre at denne grusomme grådigheten får utfolde seg. «Trafficing» (salg av kvinner og barn) er noe vi ikke helt har tatt inn over oss her hjemme ennå, men slikt oppstår av grådighet, og i katastrofesituasjoner er det vanskelig å unngå. Det har dessverre alltid forekommet at midt i kaoset er det noen som vil utnytte situasjonen til egoistiske formål, sier Dørum.Nå håper hun at flomkatastrofen kan ha vekket handlingsbehovet hos mange sørlendinger. Hun ønsker dem velkommen som frivillige til Røde Kors.- Og folk trenger ikke melde seg for livstid, det går an å delta på prosjekt i kortere eller lengre tid, sier Elfie Dørum, og forteller at Røde Kors driver besøkstjeneste, følgetjeneste, har flyktningeguide, yter leksehjelp og har hente- og bringetjeneste av barn for foreldre som ikke evner å samarbeide. - Alle kan yte medmenneskelighet, også her hjemme, sier Elfie Dørum.Og det bør vi, mener hun.