BIRKENES: — Tre måneders behandlingstid i Rikstrygdeverket for å få behandling med medikamenter mot ADHD, er altfor lang tid. Innen svaret kommer fra sentrale myndigheter, er de aktuelle oftest allerede tilbake på kjøret. Jeg vil ta denne situasjonen opp med helseministeren, sier avdelingsoverlege Olav Espegren på Avdelingen for rus og avhengighetsbehandling ved Sørlandet Sykehus. Espegren, som ferierer hjemme på Drangsholt i Birkenes, er også fengselspsykiater. Han treffer både gjengangere og andre type kriminelle og kjenner dem godt. Flere får stilt diagnosen ADHD første gang i fengselet. Syv av ti henviste har ADHD
— Av de som henvises til meg fra helsepersonell i fengselet, har over 70 prosent diagnosen ADHD. Tilbake bare i 1998, var det nede i 20 prosent, sier Espegren. Han er bekymret for situasjonen for de ADHD-rammede som sitter i fengsel.- Dette er et kjempeproblem. Vi snakker i mange tilfeller om de som sitter nederst ved bordet i samfunnet. Ikke fordi de er mindre intelligente, men fordi de har funksjonshemminger på de sosiale antennene, sier Espegren. Må ha medisiner
Sentralisert saksbehandling av enkeltsaker om medisinering mener han er en uting.- Hjertepasienter og blodtrykkspasienter får medikamenter med en gang. Slik burde det også vært for de med ADHD. Noen av dem er motivert for behandling når de kommer ut fra fengselet. Men motivasjonen synker fort. Det er lett å havne tilbake i gamle spor og miljøer, sier Espegren.- Det er et skrikende behov for et rehabiliteringsfengsel på Sørlandet, der de med ADHD-diagnose kan få medisinering og utarbeidelse av individuelle planer for oppfølging når de kommer ut. Det vil være svært besparende økonomisk for samfunnet. All erfaring viser at disse havner fort utpå igjen, sier Espegren. Han har vært en foregangsperson i utredningen og behandlingen av ADHD-pasienter i Norge. Agder har kommet langt på dette feltet, ikke minst takket være Espegren, i nært samarbeid med helsepersonell for øvrig i fengselet. Før: Barnesykdom
— Før ble de sett på som ville og gale unger og aldri utredet. Før 1997 fikk de med ADHD-diagnose ikke medisinering etter at de fylte 18 år, for det som ble sett på som en «barnesykdom» som de ville vokse av seg. Det er den eneste lidelsen jeg kjenner til hvor et stortingsvedtak har erklært deg frisk ved myndighetsalder. Jeg er glad vi er kommet et stykke videre, sier Espegren. Lever farlig med ADHD
— De som har ADHD, lever farlig. De søker et kick for å roe kroppen. Mange av dem ruser seg i tillegg. Barn med ADHD eksperimenterer med rus to år tidligere enn andre barn. De tåler ikke slik eksperimentering. De blir i større grad enn andre barn hektet på stoff, forteller Espegren. - Det som nytter for dem, er stimulant behandling. Det handler om stimulering av sentralnervesystemet med hjelp av medikamenter, sier Espegren. svein.versland@fedrelandsvennen.no