MARNARDAL: Dieseleksosen, grå og sur, velter ut over gårdsplassen. En gjeng mannfolk koser seg storlig over synet, slurper kaffe og tar en rullings. Minnene strømmer på, enten de tidligere har kjørt eller mekket på den kombinerte melke— og passasjerruta fra Agder Bilruter. Flere år etter at siste passasjer hadde steget av, da grisene hadde flyttet inn i bussen, fikk veteranbussentusiaster bokstavlig talt snusen i den.På gårdsplassen ved Marnardal stasjon er det en vanlig onsdagskveld, bortsett fra 20-30 mannfolk som står på plassen og snakker gamle busser, ser på, skrur litt, ler eller løser problemer. Alt handler om gamle busser. Et par doninger kjøres ut av garasjeanlegget på stasjonsplassen. Det er arbeidsmøte og dugnad, eller i dag er det vel kanskje mest kaffedrikkemøte i «Samsøragder» Pluss oppstart og litt prøvekjøring. Bjørg Manflå eneste kvinne, utelukkende hyret inn for å steike vafler til mannfolkene.- Utrolig gøy og sosialt. Her treffer vi kollegaer, men vi snakker ikke om Sørlandsruta, bare om veteranbusser, ler bussjåfør Geir Anders Upsaker. Jonny Egeland er enig. Han er pensjonist og jobbet tidligere på verkstedet til Sørlandsruta. Men nå er det veteranbussene som gjelder. Han tar gjerne et tak for å gjenoppleve gamle verkstedminner, samtidig som det varmer å se de gamle doningene rulle på veien igjen.- Vi er heldige, vi har jo folk i egne rekker til å ordne hele restaureringen. Her er det platearbeidere, sveisere, mekanikere, lakkerere og møbeltapetserere, sier Arvid Ødegård.Han er mannen som fikk dratt i gang hele veteranbussprosjektet etter en vanlig søndagstur til Lista.- Like inntil en garasje stod det en gammel buss fra De sammensluttede bilruter. Eieren sa den skulle graves ned, og da begynte ballen å rulle, sier Ødegård.Redningsarbeidet var i gang, og i løpet av de siste fire årene er det blitt fire busser. Den femte står for tur og frister tilværelsen i en garasje.- Nå har vi eksemplarer fra både Agder Bilruter, De Sammensluttede Bilruter og Sørlandsruta, sier Ødegård fornøyd. Sammen med formann Gudmund Bryggeså fra Eiken mener han de har sikret seg tilstrekkelig av eksemplarer fra den lokale busshistorien.Trygve Åsland (78) står mest og beundrer. Ekstra stas synes pensjonisten fra Agder Bilruter det er at den kombinerte melke- og personruta fra -67 skal på veien igjen. I tillegg til passasjerene kunne Åsland frakte 2500 liter melk bak i bussen. Bak på hengeren var det plass til 5000 liter melk i melkespann. Bussen kjørte mellom Bjelland meieri og Kristiansand, og fra 1984-95 ble den brukt som plantebuss for Grønhaug gartneri på Lista. Etter endt tjeneste ble kombibussen solgt til en gårdbruker som benyttet den som grisehus. I aller siste liten fikk bussvennene reddet melkeruta. - Jeg vet ikke om jeg tør prøve å kjøre den igjen, smiler Åsland.- Klart du tør, skyter Gunnuf Manflå inn, men må nøye seg med å overtale Åsland til å prøvesitte bak rattet. Han jumper ut og overlater rattet til en annen kar. Nå skal nemlig melkeruta dra i gang Sørlandsrutas 74-modell. Starteren henger litt, men gir seg etter noen få meter. Eksosen velter ut, og karene er fornøyd. Det blir prøvetur til Laudal, og halve dalføret røyklegges det første stykket.- Uvant mye bråk med motorkassa her framme, ler Geir Anders Upsaker. Sjåføren er vant med moderne stillegående busser.- Her skyves tiden tilbake noen tiår. Det blir noe helt annet å kjøre, men samtidig er det kjempegøy, mener Upsaker.Gammelbussen harker og tåkelegger, og det er mangfoldige timer igjen før doningen er fiks ferdig restaurert. I Samsøragder skal gammelbussene nytes også i mellomtiden, ikke bare jobbes på.