RØYKELOVEN | Køen kan bli lang på Villa Paradiso på Grünerløkka. Den moderne pizzeriaen med klassisk italiensk bar og vedfyrt ovn fra Napoli tok røykeloven på forskudd da den åpnet på nyåret. I følge eieren har responsen vært overveldende positiv. Gjestene aksepterer å røyke ute, uten sure miner, og de ansatte er fornøyde med å slippe å jobbe med sigarettrøyk i lokalet. Ved midnatt 29. mars fjernet barbetjeningen i Irland askebegrene fra bordene og ba gjestene vennligst gå ut for å røyke. Pub-landet kom oss i forkjøpet. I dag, 1. juni, er det vår tur. Endringen i tobakksskadeloven som nå trer i kraft, opphever unntaket serveringsbransjen har hatt siden 1988. På sommerens første dag er det ikke lenger adgang til å røyke på serveringsstedene i landet. Nå får endelig også de ansatte i denne bransjen røykfri arbeidsplass; sånn som andre har, med samme rett til beskyttelse mot passiv røyk.Her hjemme skaper lovendringen mye debatt. Grunnen til det kan være at privatlivet vårt, fritiden vår, reguleres. Det liker vi ikke. Livsstil er en privat sak, inkludert retten til å velge å røyke, eller å la være. Mange tenker nok at valget blir nokså illusorisk fra i dag, at å røyke utendørs ikke utgjør noe reelt valg. For mange er røyken blant annet en vane forbundet med kos, glede og avslapping. Sånn er det bare. Derfor oppleves endringen som sår og vanskelig for noen. Vi kan skjønne at en del røykere er sinte. Og vi forstår at det i de brune kroene kan bli noen sure miner fra gjestene, i motsetning til i Paradiso. Men det er umulig ikke å si at på arbeidsplassen har alle rett til samme beskyttelse. Samfunnets aksept og forventinger når det gjelder røyking er helt annerledes nå enn tilfellet var på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Holdningene våre har endret seg. Også i forhold til hva vi gjør innenfor områder som ikke reguleres av loven, som på hjemmefronten. I 1995 var det for eksempel sju av 10 røykende foreldre som regelmessig utsatte sine barn for tobakksrøyk i løpet av en uke, mot tre av 10 i 2001. Tiden er moden, og vel så det, når unntaket serveringsbransjen har hatt siden 1988 nå oppheves. Er det helt greit for deg at kolleger eller kunder ikke har adgang til å tenne seg en røyk inne på arbeidsplassen din? Sannsynligvis svarer du ja, både fordi du er vant til det, og fordi du trives med det. Ville du svart annerledes om du jobbet som servitør eller baransatt? Og kunne du bare funnet deg en annen jobb om røyken begynte å bli et problem for deg? Hvis du hadde jobbet i bransjen i en årrekke, og ikke kunne se for deg andre alternativer?Passiv røyk inneholder 133 kjente giftige stoffer; 50-60 er kreftfremkallende. Passiv røyking øker risikoen for lungekreft og hjerteinfarkt, og er i tillegg årsak til mange andre helseplager. Mer enn 90 prosent av de kreftfremkallende stoffene i sigaretten går ut i rommet når røyken brenner. Ansatte i serveringsbransjen er en av yrkesgruppene med høyest dødelighet før pensjonsalder. I tillegg til at mange i bransjen føler seg plaget av røyk i arbeidsmiljøet. Hotell— og restaurantarbeiderforbundet kaller lovendringen det beste bidrag til servitørers og bartenderes helse kanskje noensinne. Forbundets argument er nettopp hensynet til arbeidsmiljøet. Mer enn 30 av 1.000 medlemmer dør hvert år av passiv røyking! I Irland ser det ut til at gjestene har forstått hensikten med lovreguleringen, som er å beskytte de ansatte mot helseskadene ved passiv røyking. Før 29. mars var det dobbelt så mange som sa at de ville gå ut mer enn de som sa at de ville gå ut mindre etter at loven trådte i kraft. Innføringen har ikke vært noe problem, rapporteres det fra den grønne øya. Noen av røykerne var sinte, noen ville benytte sjansen til å slutte, og noen røykte mindre. Slåsskampene uteble. I USA hvor en rekke byer og delstater har hatt røykfrie barer og restauranter mye lenger enn Irland, har det også gått bra. Lovreguleringen har heller ikke hatt negativ innvirkning på omsetningen, snarere tvert i mot. New Zealand får tilsvarende lovendring fra desember 2004. Røykeloven har et solid demokratisk flertall i ryggen. Etter to omfattende høringsrunder ble den vedtatt med et overveldende flertall i Stortinget. Bransjeorganisasjonene støtter den. LO var tidlig ute med sin støtte allerede før det endelige lovforslaget lå på bordet. Reiselivsbedriftenes Landsforening henstiller medlemmene til å følge røykeloven, og ønsker at den får best mulig effekt raskest mulig. Bransjen overlever nok. Røykfrihet-konseptet åpner døren for nye kundegrupper, inkludert tusener av allergikere og astmatikere som gleder seg til å gå ut. Røykeloven kommer til å bli selvregulerende i stor grad. Publikum vil nok passe litt på hverandre. For hvem ønsker vel at stamstedet må svi og i verste fall stenges? Litt støy og sure miner må vi regne med i en overgangsfase. De ansatte er dessuten vant til å håndtere vanskelige kunder. Men det er ingen grunn til å skyte bartenderen fordi om du anmodes om å gå ut dersom du skal ta en røyk. Til syvende og sist handler det om at vi som gjester respekter de ansattes rett til en røykfri arbeidsplass. Anne Lise Ryel,generalsekretær i Kreftforeningen