MANDAL: — Tatermusikk er sentimentalitetsmusikk. Den har tradisjon for å bære i seg mye lidelse, og utrykker ofte at man ikke hører hjemme noe sted, sier Karl Sundby.Sammen med Gjertrud Økland på fiolin, Øystein Hakestad på keyboard og Linda Pedersen på tamburin og sang, holder Sundby i kveld den siste av fire konserter på Risørbank i Mandal. Publikum har det vært dårlig med så langt, men det bryr ikke musikerne så mye.- Det største som skjer i livet skjer mellom to mennesker, så da er det ikke så verst når det kommer fire, ler Sundby og Pedersen. Paret har igjen tatt veien til Mandal med sitt Sirkus Gorilla, og tatermusikken må regnes som en bonus for mandalittene.- Jeg er tater og hører hjemme på landeveien. Når vi kommer hit og rigger opp så kjenner jeg at jeg er lykkelig, sier Sundby. Det meste av musikken har han skrevet selv.- Det er første gang vi fire spiller sammen, så det blir en del improvisasjon. Vi har det skikkelig gøy når vi spiller, sier Sundby, før han havner i en taterdiskusjon med en forbipasserende mandalitt. - Du kan ikke være tater i denne byen her. Du blir ikke godtatt, sier mannen, som selv er tater. - Man merker at det fremdeles er mye følelser knyttet til det å være tater, sier Sundby.