FARSUND: — Det verste med slike saker er at beredskapen svekkes. I dette tilfellet satte vi inn store ressurser. Hadde vi fått inn en liknende nødmelding ville vi måttet dele ressursene, og prioritere. Det kunne gått ut over andre som var i reell fare, sier redningsleder Ola Vaage ved Hovedredningssentralen Sør-Norge til Fædrelandsvennen. Han regner det for svært sannsynlig at meldingen om at en fritidsbåt med fire mennesker om bord var i havsnød fem nautiske mil sør for Farsund, var falsk.

  • Vi søkte i hele det aktuelle området fra vest for Farsund til Lindesnes og ti mil sør for Farsund. Det, kombinert med stor mistanke om at meldingen var falsk, gjorde at vi avsluttet aksjonen, forklarer Vaage. Han synes det er tragisk at noen han kaller «syke» mennesker ringer inn falske nødmeldinger. Vaage og får støtte av politiet.

— Dette er svært alvorlig. Slikt går ikke bare ut over beredskapen, men også tilliten mellom meldere og redningspersonell. Det kan i verste fall føre til at terskelen for å sette i gang store aksjoner må vurderes nøyere. Likevel er det vanskelig å la være når meldingene er av så alvorlig karakter, sier operasjonsleder Karl Tore Berge ved Agder politidistrikt.

I nær 13 timer søkte i alt ni fartøyer, sivile båter, redningsskøyter, kystvakt og redningshelikopter etter båten. Meldingen lød på at fritidsbåten med fire personer om bord tok inn vann og trengte umiddelbar assistanse. Deretter ble kontakten med Hovedredningssentralen brutt. Flere momenter gjorde at man tidlig mistenkte meldingen for å være falsk: Navnet som ble oppgitt ble sjekket ut, og kallesignalet til båten var ikke registrert noe sted. Tidligere i sommer har det vært tre liknende falske nødmeldinger utenfor Farsund og Mandal.