Folk som av helsemessige årsaker ikke kan være i jobb eller bare delvis i jobb, mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) når perioden med sykepenger er over.

Etter hovedregelen kan man maksimalt motta denne stønaden i fire år.

68.200 personer som nå mottar slik støtte, vil nå fireårsfristen samtidig 1. mars neste år, skriver Aftenposten.

Da står de i utgangspunktet uten stønad fra Nav.

— Hvordan kan systemet være sånn, at hvis man ikke klarer å samle sammen helsen sin nok på fire år, så må man på sosialen? spør Marita Hansen (34), som er blant disse.

Huitfeldt: - Jeg kan ikke forutsi hva som vil skje

Årsaken til at så mange vil nå fireårsfristen samtidig, er at ordningen med AAP ble innført 1. mars 2010. Ordningen erstattet da tre tidligere ordninger: rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad.

De 68.200 personene gikk på noen av de tidligere ordningene da AAP ble innført, og de gamle stønadene deres ble omgjort.

I løpet av de fire årene som er gått, har de altså ikke fått «avklart» om de skal over på uførepensjon, kan komme tilbake i jobb eller hva de har krav på.

- Jeg har spurt Nav om tall på dette, men hverken de eller jeg kan forutsi hva som vil skje. Men jeg vil advare sterkt mot å tro at alle disse kommer over på uførepensjon. Noen vil komme tilbake i jobb, og noen vil gå over i uførepensjon, sier arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap).

Dermed lever tusenvis i uvisse om hva som vil skje med dem fra og med neste vår.

Innad i Nav pågår det nå et hektisk arbeid for å finne ut av dette.

- En bombe

— Det ligger noen bomber som Regjeringen – om de ikke har feid dem under teppet – i alle fall har oversett. Regjeringen har vært forbausende stille om hva som skal skje, sier Høyre-leder Erna Solberg.

Hun påpeker at den uavklarte situasjonen skaper stor usikkerhet for alle som mottar arbeidsavklaringspenger og at «avklaringen» vil medføre en stor jobb for Nav.

Jobben kommer på toppen av Navs forberedelser til en annen stor jobb: innføring av en ny uførestønad fra 2015. Huitfeldt svarer slik:

— Solberg driver valgkamp. Hun bør se at andelen uføre har gått ned siden hun satt i regjering. Overgangen fra arbeidsavklaringspenger til jobb har økt. Hun sier vi gir opp folk. Det gjør vi ikke, og det bør heller ikke hun gjøre.

Solberg sier hun forventer at Regjeringen redegjør for problemet i det statsbudsjettet som kan bli de rødgrønnes avskjedsbudsjett.

- Jeg hadde trodd de skulle gjøre det i det reviderte budsjettet i vår, sier hun.

Huitfeldt (Ap) vil ikke si noe om høstens budsjett.

— Men vi kommer om kort tid med en melding om å få flere i arbeid, sier hun.

Økt antall uføre?

Etter fire år med tiltak og oppfølging kan uførepensjon være det nærmeste alternativet for mange av dem som snart mister AAP.

Andre alternativer er å lene seg på reglenes formulering om «særlige tilfeller» og utvide tiden med AAP. Siste utvei vil være sosialhjelp.

- De som snart har hatt AAP i fire år, er kanskje de som er mest krevende å få i jobb?

— Mange som har kommet tilbake i jobb, har vært ute av jobb i lenger enn fire år. Vi jobber aktivt med tiltak, og vi må ikke forskuttere at folk på arbeidsavklaringspenger blir uføre, sier Huitfeldt.

- Tror du Nav klarer å behandle statusen til alle de 62.800 før 1. mars neste år?

— Etter reglene er det mulig å få arbeidsavklaringspenger i åtte måneder ekstra.

- Antyder du at dette blir løsningen for mange?

— Det er det ikke mulig å si noe om nå. Jeg har spurt Nav om anslag, men det kan de ikke gi. Dette handler om mennesker med høyst forskjellige historier, sier Huitfeldt

Hver fjerde i jobb

I alt 169.300 personer ble overført fra de tre gamle ordningene til AAP 1. mars 2010. Frem til februar i år hadde knapt 94.100 av disse overførte gått ut av ordningen. Hva som har skjedd med dem kan gi en pekepinn om det som kan skje med dem som fremdeles er i ordningen:

  • Hver fjerde kom seg tilbake i jobb.

  • 45 prosent hadde gått over på full uførepensjon.

  • 12 prosent hadde jobb og uførepensjon

  • Resten var enten ikke registrert hos Nav, eller var i andre ordninger.

Tallene fremgår av et svar fra Arbeidsdepartementet på et spørsmål fra Høyre i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i år.