LILLESAND: Veivesenet fikk i sommer tre måneder på seg til å redusere mengden aluminium som renner ut i Stordalsbekken. Dersom kravet ikke ble innfridd innen 1. oktober vanket det tvangsmulkt på 100.000 kroner i uka.

— Vi har sendt et brev til fylkesmannen om at vi ikke klarer å dokumentere at vi ligger under kravet innen fristen. Men vi forventer at vi skal klare det etter hvert, sier Nils Ragnar Tvedt i Statens vegvesen.

— Vi har orientert fylkesmannen om hva vi gjør. Hva som skjer med tvangsmulkten er opp til dem. Vi konsentrerer oss først og fremst om å redusere forurensingen og få ned verdiene, sier Tvedt.

Et nytt rensebasseng er nå under bygging, i håp om å fange opp det forurensede vannet før det renner ut i Stordalsbekken og videre ut i Kaldvellfjorden. Ifølge Tvedt har det vist seg at store vannmengder renner utenom rensebassenget som er i drift.

— Bassenget vil være ferdig i løpet av 14 dager. I løpet av oktober regner vi med at vi kan vise til gode resultater, sier Tvedt.

Tviler på utsatt frist

Senioringeniør Veronica Skjævestad hos fylkesmannens miljøvernavdeling har ikke lest den siste tilbakemeldingen fra veivesenet, men tviler på at veivesenet vil få utsatt fristen nok en gang.

— Det skal litt til, men jeg må nesten se hva de skriver først, sier Skjævestad.

Dersom fylkesmannen fastholder fristen vil tvangsmulkten bli ilagt fra og med 1. oktober. For hver uke som går uten at målet er nådd, vil veivesenet bli ilagt en bot på 100.000 kroner.

— Hvis vi ikke er fornøyd med tilbakemeldingen vi har fått, vil tvangsmulkten bli inndrevet av Statens innkrevingssentral, sier Skjævestad.

Følger utviklingen

Forurensingen i Kaldvellfjorden stammer fra sulfidsteindeponiet som ble etablert på Gaupemyr i forbindelse med byggingen av E 18. Siden 2007 har store mengder metaller havnet i fjorden, noe som har ført til at miljøet i sjøen har blitt påvirket.

— Det har skjedd store endringer innerst i fjorden ved Heldal. Her ser mange av artene ut til å være redusert. Vi vet foreløpig lite om langtidseffektene, men forhåpentlig vil naturen bli rehabilitert når forurensingskilden er stoppet. Jo mer som slippes ut, jo lenger tid vil det ta å komme tilbake til slik det var før, sier Skjævestad.

Ifølge Skjævestad vil fylkesmannen følge utviklingen tett, uavhengig av om veivesenet klarer utslippskravet.