— De høye kravene som stilles i dag er et stort samfunnsproblem, der folk går rundt med en strevsom fasade. Mange blir så syke av å holde fasaden at livet til slutt rakner, sier Grytten.
Grytten vet hva han snakker om etter 30 års legevirksomhet. Som spesialist i arbeids- og allmennmedisin, tidligere bedriftslege med nasjonalt ansvar i Elkem, har Grytten sett en eksplosiv økning av mennesker i såkalte livskriser.
Halvparten i livskrise
— Jeg pleier å si det litt flåsete om at halvparten av mine pasienter har en eller annen livskrise. Livskriser er blitt like vanlig som forkjølelse. Tidligere handlet legebesøk mest om fysiske sykdommer, men bildet har endret seg dramatisk, mener legen.
Grytten tror bakgrunnen er sammensatt, men peker på to elementer som er med på å gjøre livet vanskelig. Som hyppige skifter av nære relasjoner og det han karakteriserer som urimelig høye samfunnskrav der målet er å fremstå som vellykket.
Falsk fasade
— Jeg tenker på de materielle kravene for en vanlig familie med hus, hytte, to biler og alt hva man skal bruke penger på. For mange blir det vanskelig å være med på den karusellen, og man ender opp med å bygge en falsk fasade for å bli sett på som vellykket. Etter hvert blir selve livet for stort og tøft, sier han.
— Mange sliter når de blir skilt og mister familiestrukturen. Det fører ofte med seg uro og konflikter. Når man også bytter partnere hyppigere enn tidligere, så er det mange som mister stabiliteten i hverdagen, sier kommunelegen i Mandal.
Kan ikke hjelpe
Pasientene Grytten snakker om lider i hovedsak av ADST – angst, depresjon, smerter og tretthet. Når livet er blir for tøft, er det legen pasientene ofte tar kontakt med for å snakke om problemene.
— Flere og flere mangler nettverket som skal til for å løse problemene, og da tar de i stedet kontakt med legen. I mange tilfeller er jeg mer en samtalepartner enn lege, og ofte føler jeg meg som en mor eller far for pasientene. Legene kan heller ikke løse problemene, men vår oppgave blir å få dem til selv å ta tak. Helsevesenet er for opptatt av å trøste og bære, men jeg mener vi oftere bør stille krav til folk. Folk må selv ta grep og ikke forvente at storsamfunnet ordner opp, mener Grytten.
Frode Thuen er en erfaren psykolog, forsker og forfatter. Han tror ikke livskriser skjer hyppigere i dag enn tidligere.
— Folk har alltid opplevd livskriser, og jeg tror ikke det skjer oftere i dag, sier psykologen.
- Mindre toleranse
Thuen tror mange leger opplever hverdagen som annerledes enn tidligere.
— Det er mer akseptabelt å være sykemeldt i dag, og det er flere som har psykiske problemer. Derfor er jeg ikke overrasket om legene opplever at de er mer samtalepartnere enn leger, sier Thuen.
- Er kravet til det å være vellykket blitt for stort?
— Vi viser nok generelt mindre toleranse overfor mennesker som har et liv som går på tverke, eller har fått psykiske skrubbsår, mener han.
Nordmenn vil løse livskriser selv
Fire av ti nordmenn vil heller ordne opp selv enn å snakke med andre når de opplever en livskrise. Dette viser en undersøkelse foretatt av Kirkens SOS i 2009. I undersøkelsen oppgir fire av ti menn at de vil snakke med andre dersom man havner i en livskrise, mens nesten halvparten av mennene vil ordne opp selv når livet blir vanskelig. Blant kvinnene er det litt færre som vil ordne opp på egen hånd, mens godt over halvparten vil snakke med andre.
Utslagene er langt mer tydelige når det gjelder hvem folk vil snakke med om det som er vanskelig. Sju av ti vil foretrekke en kvinne som samtalepartner når livskrisen er et faktum.
Kirkens SOS har over 1000 frivillige medarbeidere som tar imot telefoner og e-post dag og natt hele året.
- Viktig del av legerollen
— Det å ha samtaler med pasientene om deres personlige problemer er en viktig del av allmennlegerollen, mener Anne Sissel Sørensen, tillitsvalgt for allmennlegene i Vest-Agder.
Sørensen har jobbet som lege i 20 år, men deler ikke oppfatningen til Stein Erik Grytten om at antallet mennesker med livskrise har økt dramatisk.
— Jeg har ikke tall på det, men mitt inntrykk er at det har holdt seg jevnt. Det kommer nok an på hvilken lege man snakker med, sier Sørensen.
Lederen av legeforeningen i Vest-Agder, Anne Noraas Bendvold, er enig i at legerollen har endret seg.
— Dagens leger fyller nok andre roller enn tidligere. Det er vanskelig å si om det er flere mennesker med livskriser enn før. Det vil nok variere etter hvilken lege man snakker med, sier Noraas Bendvold.