Drukner: Sællmann vil heller kaste sneglene i havet enn for eksempel å hive salt på dem. ?Da dør de med en gang. Jeg vil at de skal lide minst mulig, sier hun. Foto: Tomm W. Christiansen

LILLESAND: På Åkerøya i Blindleia bor journalist Siv Kristin Sællmann og familien i sommerferien. Hyttelivet ser rolig og idyllisk ut på overflaten. Gressplenen er nyklipt, og man kan kun høre lyden av bølgeskvulp og ei måke i ny og ne.

— Men vi blir invadert av snegler! I går kveld plukket jeg 220 brunskogsnegler. Det er ny rekord. Jeg plukker mellom 50 og 100 hver kveld, sier Sællmann.

Hun rister på hodet og prater engasjert om hvordan brunskogsneglene ødelegger hagen hennes på øya.

— Jeg har både urter, blomster og planter som blir ødelagte. Det er ganske deprimerende. Og jeg er den eneste på øya som sliter med dette problemet. Hva er det jeg gjør galt? spør hun oppgitt.

Programlederen pendler til jobb fra hytta om sommeren, og bor der nå i to måneder. Hver kveld går hun ut på snegletokt.

— Om kvelden tar jeg med meg lommelykt og plastikkhansker, og ser nok litt mistenkelig ut der jeg lusker rundt. Jeg føler meg litt som en bøddel fra middelalderen, og er ikke så fan av å drepe dyr og insekter. Men i dette tilfellet er jeg pent nødt, sier hun.

Sørlendingen lager en grimase og lener seg tilbake når hun får spørsmålet om hun kunne tenke seg å spise sneglene.

— Når jeg hører at folk spiser disse, blir jeg seriøst kvalm. En ting er å bruke naturen, men her går grensa, sier hun.