OPPRØRT: Trond Blattmann, leder i støttegruppen etter 22. juli, reagerer på at en rekke kommuner har fått skjønnsmidler til psykososial oppfølging etter terroren uten å være rammet. Han krever at pengene sendes tilbake, og kommer de rammede kommunene til gode. Bildet er fra Sundvollen hotell tidligere i år. Foto: scanpix

Etter at det ble klart at et millionbeløp av ekstramidlene til psykososial oppfølging etter 22. juli var gitt til kommuner som ikke ble berørt av terroren, har mange reagert.

— Vi i Støttegruppen har fått mye tilbakemeldinger. Folk synes dette var veldig galt, sier Trond Blattmann, leder av Støttegruppen etter 22. juli.

Da han fikk høre at tre fylker hadde valgt å fordele pengene mellom alle sine kommuner, og ikke bare de som var rammet av terrorhandlingene, krevde han at kommunene som fikk utbetalt penger de ikke skulle ha sendte midlene tilbake igjen.

Kartlegging klar i juni

Statssekretær Ragnhild Mathiesen i Helse— og omsorgsdepartementet sier departementet er klar over problemene, og undersøker nærmere hva som har skjedd med pengene. Hensikten var at pengene bare skulle gå til kommuner hvor det var enkeltpersoner som etter 22. juli hadde behov for ekstra psykososial oppfølging.

— Vi fikk tilbakemeldinger på at det i noen tilfeller var kommuner som man mente ikke hadde berørte som var tildelt midler. Derfor så vi behovet for å presisere på nytt overfor fylkesmennene hva som var formålet med bevilgningen, og også at midlene skulle gå til de kommuner som har enkeltpersoner som trenger oppfølging, sier hun.

Statssekretær Ragnhild Mathiesen i Helse- og omsorgsdepartementet vil ha en kartlegging av bruken av de psykososiale midlene etter 22. juli klar i løpet av juni. Foto: Helse- og omsorgsdepartementet

Departementet så utfordringene i vinter. I et brev datert i mars er ordlyden skjerpet.— Det er også igangsatt en kartlegging nå om hvordan midlene til psykososial oppfølging etter 22. juli faktisk blir brukt i kommunene, sier Mathiesen.

— Når blir denne klar?

— Vi får tilbakemelding i løpet av juni.

Ikke diskutert tilbakebetaling

Kartleggingen skal først og fremst være en kvalitativ redegjørelse for hva som er gjort. Men kommunene må også forklare pengebruken. Vanligvis er det ikke rapporteringsplikt i forbindelse med skjønnsmidler til kommunene, som er å anse som frie midler. Men interessen for hvordan det arbeides med de terrorrammedes psykiske helse er stor.

Leder av Støttegruppen etter 22. juli i Vestfold, Beate Vatndal Foto: Privat

— Trond Blattmann sier kommunene som fikk slike midler uten å være direkte berørt bør sende pengene tilbake. Hva tenker du om det?- Dette er ikke noe vi har vurdert til nå. Vi har som sagt i enkelttilfeller bedt fylkesmannen se på fordelingen av 2012-midler på nytt, og vi vil få en tilbakemelding fra kommunene på hva de har brukt midlene til. Når den foreligger, vil vi kunne gjøre en samlet vurdering av oppfølgingen og bruken av midlene. Det viktigste er å sørge for at det god nok hjelp til de som har behov for det.

I Vestfold, der Larvik kommune fikk 460.000 kroner uten å være direkte rammet av terrorhandlingene, er leder av den lokale støttegruppen, Beate Vatndal, bekymret for at noen av de minste kommunene slik hun ser det ikke har klart å gi tilstrekkelig oppfølging av alle som var på Utøya.

— Vi kommer til å gjøre en egen rundspørring nå blant alle kommunene i fylket vårt. Vi slipper ikke dette så lett, sier hun.

Skryter av Møre og Romsdal

Det var Vestfold, Telemark og Møre og Romsdal som valgte å fordele skjønnsmidlene for psykososial oppfølging etter 22. juli blant alle sine kommuner.

Trond Blattmann mener fylkesmennene i disse tre fylkene har gjort en stygg bommert. Men han vil likevel trekke fram Møre og Romsdal positivt.

— Den lokale støttegruppa vår i Møre og Romsdal opplever et godt samarbeid med fylkesmannen. De har en bra dialog, og fylkesmannen har også bidratt med finansiering til støtttegruppens arbeid, sier Trond Blattmann.