Blid: Hani kommer hoppende over skolegården like før skolestart. Hun er den eldste av de tre søsknene, med sine 10 år. Foto: Anne Smith Lorentz
Mottaksskole: I Songdalen har de ikke mottaksskole, dermed går barn som kommer hit direkte inn i norske skoler. Rektor Ruth Ringstad Kolnes har tatt i mot to elever tidligere, men det er første gang det er kommet tre søsken. Her er hun med Hani Mahamad i skolegården. Foto: Anne Smith Lorentz
Flink: I første klasse lærer de blant annet om tall. Og Sabrin Mahamad visste at 13 på engelsk er thirteen. Dag Henry Hansen er lærer i Sabrins klasse. Berit Fossdal Larsen sitter i nærheten av Sabrin og forklarer ting underveis. Foto: Anne Smith Lorentz
Utfordrende: Det er ikke lett å komme til en ny skole. Tenk hvordan det er og samtidig ikke kunne noe av språket. Ved siden av Sabrin sitter Rebecca Larsen og Erik Teodor Røv Johansen. Foto: Anne Smith Lorentz
Sang: I første klasse starter de dagen med sang. Abdifatah Mahamad må foreløpig nøye seg med å høre på de andre elevene, blant dem Runar Kristensen Hornæs og Suzanne L. Eklund. Foto: Anne Smith Lorentz
Portrett: Abdifatah har tegnet seg selv i reell størrelse. Den unge gutten er glad i å tegne. Foto: Anne Smith Lorentz
Høyre hånd: Abdulkadir Isse Aden er hentet inn for å være tolk på Tunballen skole. Her er han sammen med Hani Mahamad i tredjeklasse. Line Marie Repstad sitter ved siden av Hani. Foto: Anne Smith Lorentz
Hjerte: Når de tre søsknene er samlet utenfor klasserommet lærer de norsk. - Det er også viktig at de lærer vanlig lek. De er ikke vant med det, sier Berit Fossdal Larsen, som har hovedansvar for de tre elevene. Foto: Anne Smith Lorentz

SONGDALEN: — Alle tre forstår hei, kom og ha det, forteller barna fra Svalåskjerran, og viser med kroppsspråk hvordan de kommuniserer med de nye vennene sine.

Og når det ikke kan prates, kompenseres det med smil. Mange og brede smil.

— Det er så viktig med åpenhet og å bygge relasjoner. Jeg sier til barna våre at de må gå på siden og snakke med dem, men det tør de egentlig ikke. Så da sier jeg, smil i alle fall, forteller Åsfrid Beeder. Hun er nabo, mor og inkluderende.

Trampoline

Og nestekjærlighet har også de norske barna, som gjerne tar Hani, Abdifatah og Sabrin Mahamad med på ulike former for lek som er helt nye for dem. Særlig trampolinen har slått an.

— Vi prøver å få dem med ut og ha det gøy, så de ikke må sitte inne og være redde, sier Argjenda Tahiraj.

I februar kom de tre søsknene fra Etiopia, hvor de bodde det siste året sammen med bestemoren. Etter tre år ble de gjenforent med moren. Hun er veldig takknemlig for den varme velkomsten barna har fått på Nodeland.

— Det er så bra. De er så glade nå, forteller mamma Fadamo Abdullahi.

Lærevillige

Skoleveien er unnagjort, klokka ringer og de tre søsknene går til hver sin klasse. Etter en stund samles de igjen til norskopplæring.

— De klarer seg veldig godt. De er rolige og tar ting lett, sier Berit Fossdal Larsen. Hun er satt til å undervise søsknene på fulltid i fire uker. Selv er de ordknappe, også gjennom tolk.

— Det er ikke så vanskelig, vi vil lære alt, sier Hani Mahamad, på spørsmål om hvordan det har vært å begynne på ny skole med et helt nytt språk. Og om de har fått seg nye venner?

— Ha ha ha, sier de en etter en. Og de ler ikke. Da forstår til og med undertegnede det afrikanske språket. Tre ganger ha betyr tre ganger ja for nye venner på Nodeland.