Du står i båsen og tar stemmeseddelen til det partiet du har bestemt deg for å stemme på. Du kikker på seddelen, der det står skrevet en veiledning om at du kan endre rekkefølgen på kandidater eller stryke kandidater på listen.

Ok, tenker du — «jeg har jo aldri likt han som står på første plass» - og stryker listetoppen. Men det har neppe noen påvirkning på det endelige resultatet.

Reglene er nemlig slik at over halvparten av dem som stemmer på «ditt» parti må gjøre det samme for at listen skal endres. Og det har aldri skjedd.

Ved hvert eneste kommunevalg skjer det i mange kommuner endringer på stemmeseddelen somgjør at det ikke er de som opprinnelig sto høyest på listen, som kommer inn i kommunestyret. Der er terskelen lavere for at listene endres.

Men ved stortingsvalg er det mer komplisert. La oss si at et parti har fått 10.000 stemmer i ett fylke, og at det holder til ett mandat. For at nummer to på listen skal komme som nummer én, må altså 5.001 av dem som stemte på partiet, skrive inn tallet «1» ved siden av kandidat nummer to. I så fall for at andrekandidaten skal få dette ene mandatet.

De færreste endrer

Aftenposten har gått gjennom statistikken fra stortingsvalget i 2009 og sett på hvor mange rettinger og strykninger som ble gjort.

De høyeste prosentene ligger gjerne på minipartiene i fylker hvor de bare har fått noen dusin stemmer. Men vi har ikke funnet noen tilfeller hvor det har vært over 35 prosent rettinger.

Det var Venstre-velgerne i Akershus som var de mest ivrige retterne i 2009. Der endret 24 prosent av velgerne på stemmeseddelen - men altså langt fra 50 prosent.

Men selv om over 50 prosent av velgerne hadde endret på stemmeseddelen til Venstre, betyr ikke det at det hadde blitt en endring. Dersom de som har endret på stemmeseddelen sin ikke har gjort de samme endringene, kan mange flere enn halvparten måtte endre seddelen sin for at det skal få en reell effekt.Og for å dra den enda lenger — dersom alle endrer seddelen sin, kan det være at det ikke blir noen endringer likevel, fordi det alltid er den som har flest nummer én-stemmer som skal være på plass nummer én, og den som har flest nummer to-stemmer som skal være på plass nummer to, og så videre.

Ved sist stortingsvalg gjorde mellom 10 og 15 prosent av dem som stemte på et parti, også en endring på stemmeseddelen.

Har fått kritikk for ordningen

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har kritisert denne delen av valgordningen i Norge, ifølgeKommunal Rapport.

OSSE har ifølge fagbladet anbefalt at Norge enten fjerner ordningen, eller endrer den slik at velgernes endringer kan få en reell betydning.

Marianne Riise, fagdirektør i seksjon for valg og lokaldemokrati i Kommunal- og regionaldepartementet, bekrefter til Aftenposten at denne stryke- og rette-ordningen aldri har hatt noen praktisk betydning.

- Departementet skal før valget i 2017 utrede og legge frem forslag for Stortinget til eventuelle endringer i personvalgordningen ved stortingsvalg, sier hun.

Riise sier også at tellingen av strykninger og rettinger skjer ved hjelp av de samme skannerne som brukes for å telle partienes stemmer.