KRISTIANSAND: Han var politimester i Kristiansand fra 1979 til 1992. ”Gamle Christian Wilhelm Rynning-Tønnesen” hadde monokkel. Den tok også hans sønn frem ved de store anledninger, og de anledningene var mest av privat karakter.
Det lå liksom litt i kortene at Carl Mentz Rynnning-Tønnesen skulle bli politimester i Kristiansand. Og det var heller ingen overraskelse da han ble utnevnt til sjef for ordensmakten.
Han kom fra Bergen. Der var han mye omtalt. Tidvis gikk det litt hardt for seg da politimannskapene skulle rydde opp. Rynning-Tønnesen svarte med at ”man lager ikke omelett uten å knuse noen egg”.I Kristiansand gikk han med varierende slips hver dag. Han samlet på slips, og hadde de mest utrolige historier knyttet til enkelte av slipsene han bar.
Da Rynning-Tønnesen i sin tid inviterte til sin årlige pressekonferanse for å summere opp inntrykkene fra det foregående år, kom en av hans mest historiske replikker:
Eks-politimester Rynning-Tønnesen er død
”Kristiansand er halvparten så stor, og dobbel så dau som en middels amerikansk kirkegård”.Rynning-Tønnesen var snobbete, men klarte til tross for dette å være ganske jovial. Han elsket sin tilværelse som politimester. Han dyrket den fra a til å. Han var faglig sterk. Politimesterens synspunkter ble lyttet til.
Rynning-Tønnesen dyrket også sitt image utad. Han kunne være med på mye rart som han ble invitert til som politimester. Han elsket å være i sentrum av begivenhetene. Av og til gikk det galt, som den gang han takket for maten på en offisiell middag selv om fylkesmannen var tilstede og gjorde seg klar til å fremføre talen som den høyeste rangerte tilstede. Men Rynning-Tønnesen ble tilgitt også for det. Han var bare slik.
Alle har sin personlighet. De aller eldste politifolkene i Kristiansand, de som kjente den ”gamle” politimester Rynning-Tønnesen, så mange likhetstrekk mellom far og sønn. Men på noen områder var sønnen en kopi, dog ikke alltid en dårlig kopi.Han var raus i sin sosiale omgjengelighet. Han var uvøren. Han var utradisjonell. Derfor ble han også elsket som politimester. Og alle likte denne mannen som kunne finne på det ingen andre politimestre turde eller ville.
Rynning-Tønnesen var politimester i en tid da slike sidesprang ”passerte”. Som for eksempel da han fikk korreks fra Justisdepartementet over manglende tilpasning til uniformsreglementet. Rynning-Tønnesen gikk alltid med hvit skjorte til uniformen. Reglementet sa den skulle være blå. Justisdepartementet svarte at hvit skjorte kun kunne brukes til ”fest”. Da svarte politimesteren at for han var hver dag på jobb en fest.
Og hvem husker ikke politimesteren med ridepisk og ridestøvler.
Men mest av alt blir han husket som en gentleman.