KRISTIANSAND: — Kristiansand har investert mye, og det gjør oss sårbare for høyere renter. Gjeldsnivået er bekymringsfullt, sier Fjellvang.

Kristiansand kommune hadde drøye to milliarder i gjeld i 2006. Om tre år skal gjelden etter planen ligge på 3,3 milliarder kroner. Grunnen til kommunens gjeldsøkning er først og fremst store byggeprosjekter.

— Havlimyra skole og Prestheia sykehjem er store investeringer som kommer fremover. I tillegg ligger teater og konserthus inne i budsjettene, sier Fjellvang.

Han er ikke i tvil om at renten vil legge en demper på veksten i kommunen fremover.

— Økte renteutgifter spiser opp det meste av inntektsveksten til kommunen. Det kan bety mindre til drift av skole, sykehjem og barnehager. Det er opp til bystyret å ta endelige beslutningen om hva som må kuttes, sier økonomidirektøren.

Mer gjeld

De fleste Agder-kommunene økte gjelden sin fra 2005 til 2006. Kristiansand og Arendal er de eneste kommunene med gjeld i milliardklassen. Kristiansand kommune har penger på bok, men de får bein å gå på de neste årene.

— Vi må bruke nesten alt vi har av oppsparte midler de neste fire årene. Det blir ikke mye igjen, sier Fjellvang.

I motsatt ende av skalaen ligger Bykle kommune. Øverst i Setesdalen renner pengene over i kommunekassen.

— Vi har ikke gjeld, nei, sier økonomisjef Ann Ebeltoft fornøyd.

I januar i år hadde kommunen 95 millioner kroner på fond.

  • Jeg har jo helt andre utfordringer enn det de fleste av kollegene mine har. Vi har romslig økonomi, men må likevel bruke pengene våre fornuftig. Det kan være vanskelig å holde tilbake, sier hun.

Bykle sløser ikke

Bykle har gått fra å være en av landets fattigste kommuner til en av de rikeste de siste 30 årene. Hovedårsaken er kraftinntekter. Men Ebeltoft vil ikke sløse pengene vekk.

— Hver krone er like viktig, selv om vi har flere av dem enn andre. Men jeg synes politikerne har forstått at pengene skal brukes på en fornuftig måte. De har vært lenge i gamet og har fast hånd om pengene, sier hun.

Mens andre økonomisjefer bekymrer seg for renten, bruker ikke Ebeltoft mye tid på slike tanker.

— For oss er det en fordel med høy rente, sier Ebeltoft.