KRISTIANSAND: — Vi er opptatt av at tiggerne selv gjør en innsats. De må ha derfor ha tilgang på rengjøringsutstyr og søppeldunker. Vi må få inn tolk som kan informere om de krav vi stiller. Så må vi få til en vaktordning hvor de frivillige organisasjonene fungerer som overoppsyn, sier Arne Rosseland i Kristiansand Domkirke.

Domkirken, Røde Kors, Bymisjonen og Frelsesarmeen forpliktet seg til å drifte toalettet og dusjfasilitetene hvis politikerne sa ja i formannskapet. Onsdag ble 300.000 kroner bevilget til sanitæranlegget. Nå skal organisasjonene bli enige om det praktiske.

Verdighet i mestring

— At tiggerne selv tar vaskejobben har med verdighet å gjøre. De må føle at de bidrar. Men jeg ser store utfordringer. Tiggerne tilhører nok en kultur hvor man ikke er vant til å ta ansvar. Men jeg har tro på at vi får det til gjennom opplæring. Vi må bare forklare at forsøpling er ris til egen bak, og at tilbudet da kan forsvinne, sier Rosseland.

Diakon i Frelsesarmeen, Kari Klingsheim, er strålende fornøyd med at tiggerne nå får et sted hvor de kan gjøre sitt fornødne og ta seg en dusj.

— Det er uverdig slik det er i dag. Når de kommer til mat- og klærutdeling hos oss er de kalde og skitne. Dette er brødre og søstre som må behandles med respekt. Det synes jeg kommunen nå gjør. Jeg hadde vært bekymret for signaleffekten om politikerne sa nei, sier Klingsheim.

Også Klingsheim mener det er viktig at tiggerne mestrer å vedlikeholde sanitærbrakka.

— Vi ønsker å få tiggerne til å ta ansvar for renhold, og at vi står for opplæring. Utfordringen er at det hele tiden kommer nye tilreisende. Jeg er spent på hvordan det går, men jeg tror vi kan klare det, sier diakonen.

— Men har de frivillige organisasjonene folk til å ta renholdet hvis tiggerne ikke tar ansvar?- Vi har sagt at vi skal ta ansvaret og da tror jeg det går. Det er ikke urealistisk å få det til, sier hun.

Bymisjonsprest Kolbjørn Gunnarson sier han ikke vil foregripe hvordan renholdet av sanitærbrakka skal gjennomføres, men sier det diskuteres to renholdsmodeller. Den ene hvor tiggerne tar vaskejobben, den andre hvor de frivillige tar jobben.

— Vi tror at tiggerne har evne til å ta seg av det selv under hjelp og støtte fra oss. Det ligger mye verdighet i det å mestre et slikt ansvar. Så er vi også åpne for at vi selv driver renholdet, men det er litt for tidlig å si noe sikkert om det, sier Gunnarson.

Nødhjelp

Styreleder i Røde Kors Kristiansand, Svein Kåre Snekkestad, sier sanitærbrakka er helt i tråd med organisasjonens verdier.

— Det er dette vi driver med, vi driver ikke politikk. Vi går inn der det er nød, og har sagt ja til å støtte opp om dette tiltaket, sier Snekkestad.

Røde Kors-lederen er ikke bekymret for at renhold av sanitærbrakka vil svekke organisasjonens innsats overfor andre trengende.

— Nei, jeg kan ikke se at det er et problem. Vi er tross alt fire hundre aktive medlemmer. Når vi har en avtale på plass, vil vi gå inn i organisasjonen og se på hvem som skal gjøre oppgaven, sier Snekkestad.Direktør Aslak Brekke ved Stiftelsen Arkivet har engasjert seg i tiggernes sak. Han er ikke udelt positivt til løsningen med en sanitærbrakke på KMV-tomta.

Stigmatisering

— Jeg er overrasket over strategien som er valgt, men ser at dette kanskje er den beste løsningen vi får til. Det jeg ikke liker er stigmatiseringen som oppstår når sanitæranlegget kalles tiggerbrakke. Tiggerne er ikke en ensartet gruppe. De kommer fra ulike land, har ulike historier og motiv for å komme hit. Jeg mener det er vesentlig at alle som sliter får et tilbud, sier Brekke.

Fædrelandsvennen har tidligere skrevet at Arkivet er en av organisasjonene som skal være med på å drifte sanitæranlegget. Brekke sier dette ikke er tilfelle, og at organisasjonen ikke har anledning til å påta seg en slik jobb.

— Det er noen som har tatt oss til inntekt for dette, men vår intensjon har kun vært å løfte debatten, bidra med innspill og mene noe om hva vi som samfunn bør gjøre. Som organisasjon er ikke vi dimensjonert for en slik innsats, og har ikke ressurser til å drive operativt arbeid. Så sannsynligheten for at vi går inn i dette er liten, sier Brekke.